Når vi spør om smidige prosjekter krever en prosjektleder, utfordrer vi et av de mest grunnleggende prinsippene i prosjektledelse. Smidige rammeverk som Scrum opererer uten en dedikert prosjektlederrolle, noe som kan gi inntrykk av at prosjektledere blir overflødige.
Men er det virkelig tilfelle?
Smidige metoder som Scrum fokuserer på samarbeid i selvorganiserende team, og setter produktutviklingen og teamet i sentrum. Rollen som Scrum Master er tydelig definert som en fasilitator, men ikke som en tradisjonell prosjektleder. Scrum Masteren sørger for at smidige prinsipper etterleves og at teamet presterer optimalt. Men selv om Scrum fungerer godt uten en prosjektlederrolle, betyr det ikke at behovet for prosjektledelse forsvinner. Mange prosjekter opererer i større organisatoriske kontekster der koordinering, styring, og overordnet ledelse fortsatt er nødvendig.
Når vi ser på smidige rammeverk som DSDM (Dynamic Systems Development Method), finner vi en mer tradisjonell prosjektlederrolle integrert i modellen. Her er det tydelig at selv om metodikken er smidig, er behovet for overordnet ledelse, koordinering og ansvar uunngåelig. Det viser at selv innen smidige rammeverk vil behovet for prosjektledelse variere avhengig av kompleksitet, størrelse og organisasjonsstruktur.
Historien har vist at prosjektledere har en evne til å tilpasse seg nye metoder og verktøy. Med fremveksten av smidige tilnærminger har prosjektlederens rolle utviklet seg fra å være en tradisjonell “ordre- og kontroll”-funksjon til å fokusere mer på tilrettelegging, støtte og sikring av fremdrift. Dette krever at prosjektlederen har dyp forståelse for smidige metoder, og at de kan balansere mellom smidig teamarbeid og de nødvendige rammebetingelsene som kommer fra overordnede mål, budsjetter og tidsfrister.
Selv om prosjektledelsestittelen i sin tradisjonelle form kan være på vei ut i visse bransjer, vil de oppgavene en prosjektleder utfører, som planlegging, koordinering, risikoledelse og kommunikasjon, fortsatt være nødvendige. Smidige prosjekter, spesielt store eller komplekse prosjekter, krever fortsatt en form for overordnet styring, selv om det skjer på en annen måte enn tidligere.
En annen viktig faktor som understøtter behovet for ledelse i smidige prosjekter er det menneskelige aspektet. Smidige metoder setter mennesker i sentrum, med fokus på samarbeid, kontinuerlig forbedring, og tilbakemelding. Prosjektlederens rolle kan derfor dreie seg mer om å være en fasilitator for teamets utvikling, og å skape et miljø hvor teamet kan prestere på sitt beste. Dette innebærer også å sørge for at teamet har de ressursene og rammene de trenger for å kunne levere kvalitetsprodukter i en raskt skiftende verden.
Ser vi inn i krystallkulen, er det mulig at tradisjonelle prosjektlederroller i mange tilfeller vil forsvinne, men ikke prosjektledelse som funksjon. Prosjektlederen må utvikle en dyp forståelse av smidige metoder, verktøy og teknikker, og kunne tilpasse sin rolle i tråd med de behovene prosjektet har. Rollen som prosjektleder vil fortsatt være relevant, men måten prosjektledere jobber på vil fortsette å utvikle seg. Derfor er det avgjørende at dagens prosjektledere kontinuerlig utdanner seg innen smidige metoder og verktøy.
For å møte fremtidens krav anbefaler vi at du:
Vi har skrevet en serie med blogginnlegg som tar for seg de mest anerkjente smidige rammeverkene. For hver metode har vi gått igjennom hva som kjennetegner metoden, hvem som bruker den, hvilke typer prosjekter eller oppgaver den brukes til, hvor utbredt den er og hvilke sertifiseringer du kan oppnå.
Klikk på linkene under for å lese blogginnlegget om hver enkelt metode: