Hva er Large Scale Scrum (LeSS)?

Smidige metoder

7 min. lesning

For dagens virksomheter er evnen til å tilpasse seg endringer raskt og effektivt avgjørende for suksess. Mens Scrum har nesten blitt en uunngåelig grunnmetode i digitaliseringsinitiativer, står store organisasjoner overfor utfordringer når de forsøker å skalere smidigheten til komplekse programmer.

Large Scale Scrum (LeSS) har vokst frem som en prominent løsning for å møte disse utfordringene.

LeSS er et rammeverk for smidig utvikling designet for store organisasjoner som ønsker å skape verdier gjennom effektivt samarbeid og tilpasningsevne. Rammeverket er beskrevet av Craig Larman og Bas Vodde i sin bok Large-Scale Scrum: more with LeSS (2016).

Hva er Large Scale Scrum (LeSS)?

LeSS tar utgangspunkt i Scrum og tilpasser smidig metoder for å møte behovene til store og komplekse strukturer. LeSS finnes i to varianter:

  • Basic LeSS (standardutgave), som er beregnet for grupper på mellom 2 og 8 team (10-50 personer)
  • LeSS Huge, som er beregnet for mer enn 8 team (50-6000 over personer).

Målet til rammeverket er å være "barely sufficient", minimalistisk, for å kunne starte opp samarbeidet mellom selvstyrende team i løpende utvikling. I stedet for å introdusere komplekse strukturer og hierarkier, fokuserer LeSS på å bevare Scrum sin enkelhet og fleksibilitet mens det skalerer opp for å møte kravene til store team og organisasjoner. LeSS omfavner ideen om at kompleksiteten i store initiativer kan reduseres ved å opprettholde en klar og enkel struktur. Dette oppnås gjennom desentralisert beslutningstaking, selvorganiserende team, og en felles visjon for hele organisasjonen.

why Less frameworkLeSS opprettholder mange av praksisene og ideene til Scrum som:

  • En produktbacklog
  • En definisjon av Done for alle team
  • Et helhetlig produktinkrement på slutten av hver sprint
  • En produkteier Mange selvstyrende, tverrfunksjonelle team
  • En sprint. Alle team jobber synkront i en felles sprint for å levere et felles helhetlig produkt, hver sprint.

Gratis e-bok: Få en oversikt over de meste brukte smidige metodene


Implementering av LeSS

Å innføre LeSS krever en grundig forståelse av Scrum-prinsippene og en kulturell endring innen organisasjonen. Her er noen tips som kan hjelpe organisasjoner med å ta i bruk LeSS:

  • Opplæring og innføring: Start med å gi teamene grundig opplæring i Scrum-prinsippene. Dette inkluderer opplæring i roller, hendelser og artefakter. Etter at teamene er komfortable med grunnleggende Scrum, kan de gradvis innføres i LeSS-prinsippene.
  • Start smått først: Implementeringen av LeSS kan starte med å bruke Less Basic i et pilotprosjekt eller en bestemt avdeling. Dette gir organisasjonen muligheten til å evaluere effektiviteten av LeSS innenfor en mindre kontekst før den utvides til hele organisasjonen.
  • Utfordringer og overgangsprosesser: Overgangen til LeSS kan møte motstand og utfordringer. Endringer i organisasjonskultur, motstand fra etablerte prosesser, og behovet for kontinuerlig tilbakemelding og tilpasning er noen av de vanlige hindringene. Det er viktig å være lydhør og oppmerksom på behovene enkelte team kan ha, og opptre smidig også i innføringsløpet. Vær forberedt på å møte disse utfordringene og ha en plan for å håndtere dem.

LeSS omfatter ti prinsipper som kan brukes som veiledere når man innfører rammeverket:

  • Storskala Scrum er Scrum
  • Empirisk prosesskontroll
  • Åpenhet
  • Mer med mindre
  • Hele produktets fokus
  • Kundesentrisk
  • Kontinuerlig forbedring mot perfeksjon
  • Systemtenkning
  • Lean-tenkning
  • Kø-teori

LessFor mer om prinsippene les: Principles - Large Scale Scrum (LeSS)

Fordeler med LeSS

Hensikten med Less er å bruke prinsippene for Scrum til mange team som jobber sammen for å levere et komplett ende-til-ende og kundesentrert produkt. Fordelene med LeSS er:

  • Fleksibilitet: LeSS gir organisasjonen muligheten til å være smidig i et større omfang og tilpasse seg endringer raskt, samtidig som den opprettholder en klar struktur.
  • Effektivitet: Ved å redusere kompleksiteten, å være kunderorientert og konsentrere seg på å levere helhetlige produktinkrementer, bidrar LeSS til å øke effektiviteten og redusere risikoen for feil.
  • Bedre Samarbeid: Gjennom å stimulere desentralisert beslutningstaking og felles produktbacklog, skaper LeSS et miljø for økt samarbeid og bedre kommunikasjon. Dessuten, kan rollen Produkteier, som forstår LeSS-rammeverket og prinsippene, bygge deretter bro over gapet mellom virksomheten og de tekniske teamene.
  • Reduserte kostnader: å skalere opp Scrum i organisasjonen kan gjennomføres med lavere implementeringskostnader fordi metoden allerede brukes på teamnivå. Færre personer trengs for levering av et produkt. LeSS legger ikke eksponentielt til flere roller og overhead.

LeSS vs. SAFe?

Selv om LeSS opplever en økende popularitet og innføres i ulike virksomheter, er det viktig å erkjenne at det eksisterer flere rammeverk for å skalere smidige metoder i organisasjoner, hvorav Scaled Agile Framework® (SAFe) er et betydelig alternativ.

Les mer om SAFe: Hva er Scaled Agile Framwork (SAFe®) og Hvorfor SAFe® og hvem passer det for?

Både LeSS og SAFe deler visse likheter i tilnærmingen til skalering av smidige metoder. Begge starter ved å skalere et Scrum-team og inkorporerer prinsipper som lean-tenkning, kontinuerlig forbedring og kundeorientering. Disse felles elementene danner grunnlaget for å iverksette smidige prinsipper på en større skala.

En markant forskjell mellom LeSS og SAFe er imidlertid søkelyset på organisasjonsstruktur. LeSS legger vekt på å forenkle strukturen. Dette innebærer ofte en slankere tilnærming til roller og prosesser, og en sterk tro på å minimere unødvendig kompleksitet. På den andre siden krever SAFe flere roller for å støtte den utvidede skalaen av smidig implementering. Dette inkluderer spesifikke roller som Release Train Engineer (RTE), Solution Train Engineer (STE) og Epic Owners. SAFe innfører også en rekke prosesser, artefakter og organisatoriske endringer, noe som kan representere en mer omfattende målbilde for en smidig transformasjon enn det som kreves av LeSS.

Det er viktig å erkjenne at de to rammeverkene har samme formål, men en forskjellig tilnærming. Ingen av rammeverkene er en absolutt oppskrift for hvordan virksomheter må eller bør utføre visse aktiviteter, men heller en referanse og kilde til anvendt praksis.

LeSS legger vekt på enkelhet og fokuserer på å hjelpe med forenkling av store organisasjoner og initiativer. På den annen side er SAFe® mer omfattende, og tilpasning ved å fjerne unødvendige elementer blir viktigere. Samtidig tilbyr SAFe® en rikere "meny" for de som trenger det. Begge tilnærminger gir mening. Derfor blir det opp til hver virksomhet å finne sin vei gjennom innsikt i sin egen virksomhet og hva som kreves for å nå målene fremover.

Konklusjon

LeSS representerer et kraftig verktøy for organisasjoner som ønsker å skape smidige, tilpasningsdyktige og effektive utviklingsteam. Ved å bygge på grunnleggende prinsipper fra Scrum og tilpasse dem for store organisatoriske strukturer, gir LeSS en vei for store organisasjoner å oppnå smidighet uten å miste fokus på enkelhet og effektivitet. Implementering av LeSS krever imidlertid en gradvis tilnærming, dedikert opplæring og kontinuerlig tilpasning for å lykkes.

New call-to-action


Emmanuelle har bistått mange komplekse organisasjoner både i Norge og internasjonalt (Frankrike og Tyskland). Emmanuelle er en engasjert prosjektleder/seniorrådgiver som i over 18 år har bidratt til både å effektivisere teknologitunge prosesser og implementere IT-løsninger, både i privat og offentlig sektor.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Smidig – fra softwareutvikling til fotballag

Et smidig tankesett hadde sitt utspring innen IKT-faget, men det kan være nyttig innenfor alle fag. Dette blogginnlegget tar for seg smidig i et historisk perspektiv, ser på fordeler og praktisk anvendelse av et smidig tankesett.

7 tips til å lykkes med bruk av flere rammeverk på en gang

Innen IT er det nå mange nyttige rammeverk som dekker hvordan vi kan organisere, forvalte, utvikle eller omstille vår virksomhet. Både teknologi, prosesser og organisasjon er omfattet. Hver standard har et verdifullt innhold, men det kan være utfordrende å se sammenhenger og grenseflater mellom dem. Særlig hvis du leder prosjekter eller omstillinger der for eksempel PRINCE2, MSP, MOP, PROSCI, TOGAF, ISO27001/2, IT4IT, ITIL4, SAFe, SCRUM, ITPP (for å nevne noen) eller flere er aktuelle å ta i bruk. Her gir vi deg 7 tips til hvordan du kan lede for å bruke rammeverkene på beste måte.

Hvorfor ønsker vi hyppige leveranser i smidige prosjekter?

Når vi gjennomfører prosjekter eller initiativer etter smidige metoder, ønsker vi å levere verdi underveis. Dette gjør man gjennom å levere gevinster gjennom prosjektets livssyklus i form av hyppige leveranser. Hyppige leveranser underveis er en av hovedhensiktene med å kjøre et prosjekt etter smidige prinsipper. I stedet for tradisjonelt å tenke på et prosjekt som et langt forløp som skal levere et sluttprodukt bør prosjektet planlegges som en serie av leveranser. I dette blogginnlegget gir vi deg syv gode grunner til å fokusere på hyppige leveranser.