DSDM - en godt bevart hemmelighet i den smidige verden

Smidige metoder

4 min. lesning

DSDM står for Dynamic Systems Development Method. Mens Scrum og Kanban er beregnet for teamarbeid, er DSDM en komplett smidig prosjektmetode. Den ble utviklet i 1994 og er verdens første i sitt slag.

DSDM er skapt for store prosjekter innen programvareutvikling og bygger på en utførlig metodikk med tilhørende filosofi.

LES OGSÅ: Roller og ansvar i Scrum

Omfangsrik metode

DSDM har sitt utspring fra RAD (rapid application development). Sistnevnte metode gjorde det mulig for utviklere å vise brukerne alternative løsninger gjennom raskt å bygge enkle prototyper. På grunn av en ustrukturert tilnærming til prosess i RAD utviklet DSDM seg til et agilt prosjekt rammeverk(1).

Omfanget med DSDM gir både en styrke og en svakhet. Dette rammeverket er gradvis blitt forbigått av mer tilgjengelige rammeverk, for eksempel Scrum, men det finnes fortsatt en dedikert skare av ildsjeler som sverger til denne metoden.

En rekke mindre konsulentfirmaer tar noen ganger med seg DSDM når de skal levere kritiske IT-prosjekter til større virksomheter.


Gratis e-bok: Få en oversikt over de meste brukte smidige metodene


DSDM er velegnet for situasjoner der man starter fra scratch og selv kan definere oppsettet av et prosjekt. Metoden inneholder alt du trenger: iterative prosesser fra pre-prosjekt til post-prosjekt, alle nødvendige roller og en rekke teknikker.

Noen fakta om DSDM

Oppbygning

DSDM er den mest detaljerte og beskrivende metoden på prosjektnivå. Den består av en grunnleggende filosofi og en overbygning av praktiske elementer:

8 prinsipper:

  1. Fokus på forretningsbehov
  2. Leveranse til avtalt tid
  3. Samarbeid
  4. Kvalitet
  5. Bygge tilstrekkelig design uten å forsinke utviklingen
  6. Utvikle inkrementelt
  7. Kontinuerlig og tydelig kommunikasjon (daglig «stand-up», bygge prototyper, workshops)
  8. Utvise kontroll 

6 prosesser:

  1. Forprosjekt
  2. Gjennomførbarhet
  3. Prosjektgrunnlag
  4. Iterativ utvikling
  5. Utrulling
  6. Post-prosjekt

14 produkter:

  1. Mandat
  2. Business Case
  3. Prioritert kravspesifikasjon
  4. Løsningsarkitektur
  5. Utviklingsmål
  6. Leveranseplan
  7. Administrative mål
  8. Vurdere gjennomførbarhet
  9. Sammendrag grunnlag
  10. Løsningsutvikling
  11. Tidsplanlegging
  12. Gjennomgang tidsplan
  13. Prosjektrapport
  14. Gevinstvurdering

13 roller:

  1. Sponsor
  2. Bruker
  3. Prosjektleder
  4. Teknisk koordinator
  5. Forretningsanalytiker
  6. Teknisk rådgiver
  7. Forretningsrådgiver
  8. Forretningsambassadør
  9. Teamleder
  10. Utvikler
  11. Tester
  12. Workshop-fasilitator
  13. DSDM Coach

Velbeskrevne teknikker: Iterativ utvikling, tidsbokser, MoSCoW-prioritering, prototyping, testing, workshop, modellering og konfigurasjonsstyring

Kunnskapsområder: Mennesker, team og samhandling, krav og brukerhistorier, prosjektplanlegging, kontroll m.m.

 

Målgruppe

DSDM egner seg for store virksomheter med store IT-prosjekter. Metoden kan derimot være ugunstig for små bedrifter siden implementeringen kan være kostbar. DSDM er ofte knyttet til konsulenter som leies inn til store, frittstående IT-prosjekter, som for eksempel ERP-implementeringer.

Fordeler

Fordelene med DSDM er mange:

  • Prosjekter leveres i tide, samtidig som man drar nytte av en fleksibel arbeidsflyt
  • Det er enkelt for andre i virksomheten men utenfor prosjektet å forstå hvordan prosjektet går
  • DSDM sikrer at prosjektleveransene har kritisk forretningsverdi
  • Grunnleggende produktfunksjonalitet kan leveres i raskt tempo
  • Utviklere kan enkelt få tilgang til sluttbrukerne
  • Det er lettere for prosjektet å holde seg innenfor budsjett

Utbredelse

Til tross for sin lange historikk er ikke DSDM særlig utbredt. Få virksomheter benytter seg i dag av DSDM som standardmetode. En utvalgt gruppe konsulentvirksomheter bruker fortsatt rammeverket. Globalt har DSDM ni offisielle partnervirksomheter. Sertifiseringen består av fem nivåer, fra Foundation til Consultant. Brukerveiledningen er fritt tilgjengelig.

Referanser: (1) What is dynamic systems development method (DSDM). Tilgjengelig fra: airfocus  (2) Dynamic Systems Development Method

New call-to-action


I Metier løser vi utfordringer som betyr noe, både for våre kunder og for samfunnet generelt. Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til bærekraftig utvikling gjennom bedre prosjekter, virksomhetsutvikling og transformasjon. Målet vårt er å være det selskapet kundene kontakter når de skal planlegge og gjennomføre verdiskapende prosjekter, utviklings- og endringsinitiativ.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Krever smidige prosjekter en prosjektleder?

Når vi spør om smidige prosjekter krever en prosjektleder, utfordrer vi et av de mest grunnleggende prinsippene i prosjektledelse. Smidige rammeverk som Scrum opererer uten en dedikert prosjektlederrolle, noe som kan gi inntrykk av at prosjektledere blir overflødige. Men er det virkelig tilfelle?

Hva er Disciplined Agile og hvem passer det for?

En del organisasjoner opplever utfordringer med å lykkes når de tar i bruk smidige metoder som Scrum. Det kan være fristende å gi opp og prøve en annen populær tilnærming, som Lean eller Scaled Agile Framework (SAFe®). Men årsaken til mislykkede smidige implementeringer skyldes ofte feil anvendelse av grunnleggende smidige prinsipper, en overfladisk tilnærming til skalering, eller manglende evne til å håndtere organisasjonens unike behov. Her kommer Disciplined Agile (DA) verktøysettet til nytte. DA er en sammensmeltning av eksisterende metoder som gir mulighet for å benytte ulike tilnærminger, samtidig som det lukker noen av gapene som vanlige smidige metoder ikke adresserer. Med andre ord er DA, og spesielt Disciplined Agile Delivery (DAD), en pragmatisk tilnærming til smidig metoder. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på DA som kan være en interessant tilnærming for deg som ønsker en fleksibel og rask utvikling for din virksomhet.

Hvordan oppnå samspill for optimal utstyrsutnyttelse og dataflyt i helsesektoren?

Byggeprosjektene, helseforetakene, IKT tjenesteleverandørene og Norsk helsenett samvirker i et økosystem. Tett samarbeid og håndtering av grensesnittene mellom sykehusene, IKT tjenesteleverandører, utstyrsleverandører og byggeprosjektene er viktig for å lykkes med å realisere verdien av utstyrets digitale potensial. Dette kommer pasientene, aktørene og samfunnet til gode. Dette var bakgrunnen for vårens Metierforum hvor overskriften var «Grensesnitt i Helse: samspill for optimal utstyrsutnyttelse og dataflyt.» Her er noe av det vi tar med oss fra dagen.