Mange virksomheter er organisert i mindre, tverrfaglige team som har ansvar for både utvikling og drift. Disse teamene har frihet til å ta beslutninger innenfor sitt område. Dette eierskapet gir teamet mulighet til å være kreative og finne ut av hvordan de best kan oppnå mål for sitt produkt. Med eierskap og beslutningsmyndighet følger også et ansvar for å levere. Det kan for mange i teamet oppleves som et stort ansvar, og press for å optimalisere fart, flyt og gi verdi til virksomheten og brukere kan føre til usunt stress for mange.
Smidige metoder kan spille en betydelig rolle i å fremme et sunt og produktivt arbeidsmiljø i team. Her er 6 metoder og prinsipper det lønner seg å være bevisst på.
Målstyring, hyppige leveranser og evaluering av verdi
Målstyringsverktøyet OKR (Objectives and Key Results) har blitt svært populært hos mange selskaper, inkludert Google, Intel, TV2 og Schibsted. Ved å sette spesifikke, ambisiøse og inspirerende mål (Objectives) og målbare, tidsbestemte nøkkelresultater (Key Results) får virksomheten et kraftig verktøy for å drive strategisk styring. Når vi involverer hele virksomheten i målsettingsprosessen, øker ofte engasjement og samarbeid om prioriteringer. Teamene får også eierskap til hvordan egne mål bidrar til virksomhetens mål.
Smidig tilnærming til produktutvikling legger opp til hyppige leveranser som gir raskere svar på om endringer i produktet gir verdi, og bidrar til å oppnå nøkkelresultater. Hvis det er nødvendig å justere kursen, så er det bedre å oppdage på et tidlig tidspunkt. Motivasjonen for en justering kan for mange være mye større, enn å gå løs på en helt ny tilnærming når nytten evalueres mange måneder senere.
Les også: OKR – hva er det og hvordan brukes metoden?
Sørg for tilgjengelig kompetanse i teamet
Hva er vel mer irriterende enn å måtte vente i dagevis på avklaring fra en perifer fagperson rundt et behov du ikke forstår? Tiden går og flere oppgaver står «parkert». Nye oppgaver startes på, og slik hopper man frem og tilbake mellom oppgaver. Å ha tilgjengelige fagpersoner å sparre med slik at vi kan finne gode løsninger sammen, bidrar til at teamet kan få bedre flyt i oppgaver og senket stressfaktoren. Vi motiveres jo av at oppgaver blir ferdige.
«Autonom arkitektur» og DevOps-kultur
"You build it, you run it” (Werner Vogels, CTO Amazon, 2006), er kilden til DevOps. DevOps er en tilnærming til programvareutvikling og IT-drift, hvor et og samme team tar ansvar for hele livssyklusen, fra utvikling (Dev, «development») og drift og vedlikehold (Ops, «operations»).
Ingen ønsker å gjøre endringer som fører til frustrasjon hos brukere og irritasjon hos kunden. Mange teammedlemmer kjenner på en indre uro ved prodsettinger. Virker funksjonaliteten? Hvilke konsekvenser har det om noe feiler? Har vi testet alle avhengigheter? Klarer jeg å rette opp feil?
Mindre koordinering, raskere utvikling
For å kunne levere verdi til kunder gjennom hyppige leveranser, hjelper det at arkitektur og arbeidsflyt er tilrettelagt for det. Med færre avhengigheter i koden, er det lettere å gjøre endringer og forbedringer i en del av en tjeneste, uten å påvirke andre deler. Sammen med DevOps-praksiser, som automatisert testing, automatisert produksjonssetting og overvåking av produktets ytelse i produksjon, blir det kortere og mer pålitelig vei fra utvikling til målbare resultater.
Få avhengigheter til kode som andre team forvalter fører til mindre koordinering. Verktøy som viser produktets status i produksjon og verktøy for innsikt av problemer gjør det mulig å overvåke kvalitet. Om både kode og verktøy er satt opp hensiktsmessig får teamet et håndterbart omfang å ha ansvar for, som bidrar til å redusere stress. Teamet får rask tilbakemelding om funksjonalitet gir ønsket verdi, og har mulighet til å justere kursen raskere. Og, skulle noe feile, så vil det være raskere å identifisere årsaken og rette opp, enn om endringen er et resultat av et langt utviklings- og testløp.
Støttende teamkultur
En kultur der man hjelper hverandre og deler kunnskap, skaper et mer inkluderende og støttende arbeidsmiljø. Smidige team oppmuntrer til samarbeid og støtte mellom medlemmene. Et eksempel på dette er programmering i tospann med en kollega, som kan være en god arena for å lære teknikker av hverandre. Gjennom sparring og tilbakemelding mellom kolleger økes kompetanse og tillit mellom medlemmene i teamet. Flere virksomheter som NAV og Sparebank1 er kjent for å bruke parprogrammering som en del av deres smidige praksis. Dette har hjulpet dem med problemløsning, kodekvalitet og å fremme en kultur av samarbeid og kontinuerlig læring. Mange synes også dette skaper bedre relasjoner enn for eksempel kaffe og boller på en fredag.
Smidige team evaluerer jevnlig hva som har fungert bra og mindre bra med arbeidsprosesser i en periode, og hva som kan forbedres. Det kalles ofte en retrospektiv. Det gir teamet en regelmessig mulighet til å anerkjenne hva de får til godt som team, og til å lære og forbedre seg. En kultur av åpenhet og trygghet til å dele meninger fremmer trivsel. En retrospektiv gir også teamet en mulighet til å reflektere rundt hvordan kulturen oppleves i praksis, og hvilke endringer som kanskje må til, for å øke trivsel og trygget hos teammedlemmene.
Les også: Derfor bør du alltid gjennomføre en retrospektiv
Smidige metoder oppmuntrer til eksperimentering og iterasjon. Teamene prøver ut nye ideer, evaluerer og justerer basert på hva de lærer. Metodene kan variere, og nettopp variasjon kan være motiverende for mange. Eksempler er utvikling av prototyper, en tidsavgrenset innsats for å undersøke en teknisk tilnærming til et problem, eller å eksperimentere med resultat av aktivering og deaktivering funksjoner. Felleskapet i denne prosessen fremmer utvikling, læring og mestring.
Kommunikasjon
Det er viktig med åpne og effektive arenaer for å dele status, teste ut ideer, løse problemer, dele kunnskap og lære av feil med hverandre. Et smidig team finner ut av hva som fungerer best for dem og omgivelsene, og benytter seg ofte av verktøy for visualisering av arbeidsflyt og status. Samarbeidsverktøy som Slack og MIRO, Stand-Up-møter, idedrodling i par er noe som vi kan hente fra smidige team, og som kan være nyttige for de aller fleste bedrifter. Det samme gjelder vurdering av en utviklingsperiode og læring av en suksess eller feil med hele teamet. Uansett form er arenaer hvor vi møtes og en kultur for å uttrykke meninger, støtte og anerkjenne hverandre, en viktig faktor som bidrar til felleskap og økt trivsel hos mange.
Les også: Hvordan organiserer du en daglig stand-up?
Et velfungerende smidig team utvikler en kultur der teammedlemmer tør å være åpne om usikkerhet, behov for hjelp, og tør å dele ærlige vurderinger rundt veivalg i løsning. En dyktig scrummaster, eller agil Coach kan være nyttig, for å fasilitere for en sunn kultur og trivsel i teamet.
Kontinuerlig anerkjennelse og kontinuerlig forbedring
Smidige metoder legger vekt på kontinuerlig forbedring gjennom retrospektiv-møter. Det gir teammedlemmene mulighet til å reflektere over hva som fungerer og hva som kan forbedres. I all vår iver etter å lete etter forbedringer i fart, flyt og kvalitet glemmer vi ofte å anerkjenne hva vi faktisk får til som team og individ. Det er viktig å stoppe opp og reflektere rundt hvorfor noe fungerer godt. Å utforske dette i felleskap kan styrke felleskapet og motivasjon til videre arbeid.
