Derfor bør du alltid gjennomføre en retrospektiv 

Samhandling og teamarbeid

4 min. lesning

Flere smidige rammeverk omtaler kontinuerlig forbedring. Kontinuerlig forbedring er et tankesett og en metode for å forbedre kvalitet og resultater. En av teknikkene som bidrar til dette er retrospektiv. Retrospektiv betyr å se bakover. I en retrospektiv er det avsatt tid for teamet til å reflektere over effektiviteten i arbeidet i siste tidsperiode, samt se på mulighetene for forbedringer.     

Hvorfor retrospektiv?

​Retrospektiv skal være et gjentakende møte, normalt mot slutten av hver iterasjon, og er dedikert til å diskutere hva som gikk bra og hva som kan forbedres. Forutsatt at det oppfattes av teamet som en arena for åpenhet og at det er tillit mellom teammedlemmene, kan det også fungere som en ventil. Det kan også korrigere adferd, fordre kreativitet og øke produktivitet.   

Hvordan gjennomføres retrospektiv?​

I sin enkleste form samler en teamleder teamet fysisk eller digitalt. Teamleder eller en scrum master åpner møtet med å forklare deltakerne hensikten med møtet, og lar dem få tid til å skrive hva de synes var bra og eventuelt dårlig med samarbeidet i siste tidsperiode, ofte en iterasjon, også kalt en sprint, og hva som kan forbedres. Retrospektiv kan dreie seg om hele prosjektet eller bare om spesifikke prosesser. Teamet kan derfor fokusere på hele leveransearbeidet eller bare vurdere siste leveranse.   


Hold deg oppdatert på hva som skjer i smidigverden - abonner på smidigbloggen.


En retrospektiv kan gjennomføres som en workshop. Heng opp gule lapper, fysisk eller digitalt, under tilhørende overskrifter som f.eks. «Hva går bra?» og «Hva trenger vi å forbedre»? Ta gjerne med en egen kategori for praktiske ting som må endres. Ikke kommenter innholdet i lappene underveis utover å avklare hva som står på dem.   

Når alle lappene er hengt opp, samler du dem i temaer. Deretter starter teamet en diskusjon om innholdet. Hvordan skal vi holde på det som går bra? Hva kan gjøres for å endre på det som ikke er bra?    

Det finnes en rekke andre måter å gjennomføre retrospektiver på og det kan være effektivt å variere strukturen når det kommer lite nytt i møtene. Det viktigste er å få en trygg arena for å få tilbakemeldinger på prosjekt eller prosess.​ Pass også på at man ikke gjør det så avansert at det ikke blir gjennomført.     

Hvordan lykkes med retrospektiv?  

Det er noen fallgruver knyttet til retrospektiv og noen ting det er lurt å tenke på for å lykkes:  

  • La alle i teamet slippe til. Det er viktig at alle kommer med sine innspill og deltar aktivt i diskusjonene.  
  • Ikke argumenter eller motsi det noen har sagt. Dette hindrer åpenheten og tilliten i gruppen. 
  • Varier formen slik at det ikke blir kjedelig​. 
  • Den som leder retrospektiv skal fasilitere møtet, ikke kontrollere det folk sier. 
  • Pass på at diskusjonene ikke blir for generelle slik at man ikke kommer til kjernen. Dykk ned i det litt ubehagelige, det er nødvendig for å bli bedre.  
  • Kom fram til noen punkter som er bra og skal beholdes og noen som skal forbedres, skriv dem opp et sted hele teamet har tilgang. 
  • Aksjonspunkter fra forrige retrospektiv må følges opp, start gjerne møtet med status på disse. 
  • Møtelederen er må være forberedt. 
  • Teamet må ha engasjement. Hvis det mangler, vurder en annen tilnærming.      

Er det bedre å bruke tiden på leveranser? 

Retrospektiv er aldri bortkastet tid. I tider med tidsfrister og leveringsfokus er retrospektiver viktigere enn noen gang. Å hoppe over en retrospektiv kan faktisk ha negativ innvirkning på produktiviteten til teamet. Teamet kan holde på lenge uten at viktige bekymringer blir tatt opp. Dette betyr at teamet kan fortsette å utføre arbeid ineffektivt og/eller gjøre de samme feilene, og dermed øker risikoen for prosjektet.   

Retrospektiver kan være en god læringsopplevelse og bidra til å bygge teammoralen. De trenger ikke være skremmende. Tvert imot vil ærlige og konstruktive tilbakemeldinger sikre at bekymringer blir tatt tak i. Alternativet kan være konflikter og misnøye.

New Call-to-action


John Arild er en erfaren og engasjert prosjektleder med høy kompetanse på planlegging og styring av IKT-prosjekter. Han er utdannet som offiser på Sjøkrigsskolen 1. og 2. avdeling. Han har også mastergrad innenfor innkjøpsledelse, logistikk, risikostyring og prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI. I det norske Forsvaret har han vært ansvarlig for verktøyer, metoder og opplæring innenfor prosjektledelse. Både i Forsvaret og senere som konsulent har John Arild ledet flere ulike prosjekter. Han er sertifisert i PRINCE2 Foundation og Practitioner, PRINCE2 Agile Foundation, Lean Six Sigma Green Belt, PMI Professional, Sertifisert prosjektleder i Forsvaret og Certified Scrum Master. På fritiden tar han gjerne en lang gåtur i marka.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

4 spørreteknikker for å forstå bedre og håndtere ubehagelige dialoger

Har du noen ganger i løpet av en dag tanker om, eller følelse av at du ikke forstår hva dine kollegaer, ledere, kunder eller brukere sier? Kanskje det var greit å forstå på et omtrentlig eller overordnet plan når du snakket med dem, men når du skulle bruke forståelsen til å løse en konkret arbeidsoppgave så kom alle spørsmålene og de forskjellige måtene å tolke utsagnene på. Kanskje du synes det var pinlig å spørre der og da eller du var redd for å fornærme vedkommende og skape en ubehagelig situasjon. Dette blogginnlegget gir deg litt teori og beskriver noen spørreteknikker som du kan bruke til å øke din forståelse og håndtere ubehagelige situasjoner.

Hvordan kan du som leder skape bedre resultater gjennom høyt motiverte team?

Initiativer i næringslivet starter gjerne med en visjon, en strategi, tilgjengelig kapital og riktig kompetanse, men uten en rimelig god dose motivasjon vil mange prosjekter ikke bli iverksatt. Motivasjonen er drivkraften som er nødvendig for å sette i gang nye tiltak og realisere nye ideer. Den former i tillegg den nødvendige stimulansen som over tid gjør at medarbeidere i prosjekter holder ut, og skaper verdi tross mye usikkerhet og skjær i sjøen under leveransene. Det er en ting å selv være motivert for å utføre en arbeidsoppgave, men det er noe annet å få flere personer til å jobbe sammen mot et felles mål. Å sørge for at medarbeidere er høyt motivert og at de presterer så bra som mulig er en lederoppgave. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hvordan ledere kan skape bedre resultater gjennom høyt motiverte team.

Tips til mer effektive presentasjoner for deg som jobber i smidig team

Smidige metoder har blitt stadig mer populære. Det er ikke rart, for de er effektive for prosjektstyring og teamarbeid. Smidige metoder, som Scrum eller Kanban, legger vekt på fleksibilitet, samarbeid og kontinuerlig forbedring. I denne konteksten kan gode presentasjoner spille en viktig rolle. En god presentasjon kan støtte smidige prinsipper og fasilitere kommunikasjonen innad i teamet og med interessenter. I dette blogginnlegget gir vi deg noen tips for å forbedre presentasjoner du lager når du jobber i team som følger smidige metoder.