Wicked problems, Wicked Thinking – Design Thinking?

Endringsledelse og transformasjon

4 min. lesning

Både offentlig og privat sektor treffes av stadig skiftende omgivelser. Utviklingstakten og graden av endring skjer med et høyt tempo. Tempoet er, for mange sektorer og bransjer på godt og på vondt, og for enkelte – med døden som konsekvens.

Mange bransjer og virksomheter sliter med å forstå hvordan de skal løse måten å håndtere endring og kompleksitet i dagens skiftende omgivelser. Fremtiden som før var mer forutsigbar har brått blitt mer usikker, uklar og kompleks.

Å eksistere som virksomhet i usikkerhetens tidsalder krever utholdenhet. Å utvikle seg som virksomhet i usikkerhetens tidsalder, krever endringsevne, ny tilnærming og å håndtere problemløsning når du ikke kan planlegge for fremtiden.

Design Thinking har de siste årene blitt trukket frem som en tilnærming, tenkemåte og metode å håndtere problemløsning, utvikling og innovasjon på. Hvordan kan det tilføre verdi? Og er Design Thinking nyttig og av betydning, eller er det stort sett et Buzzword?!

Wicked Problems, Wicked Future – komplekse utfordringer og fremtid

I sin ytterste konsekvens så handler jo transformasjon kun om evnen til å navigere i det ukjente og løse det komplekse. Og ofte går vi i gang med kjent medisin, men lykkes ikke fordi rammebetingelsene tilhører fortidens drivere og omgivelser. Da trenger vi en annen tilnærming som gjør oss til gode navigatører og problemløsere, når skiftende omgivelser gjør det krevende å planlegge for fremtiden. Denne tilnærmingen er ofte koblet til begrepet Wicked Problems og transformasjonsevne. Design Thinking, eller Designtekning som det heter på norsk, er derfor en egnet tilnærming. La oss videre se på hvorfor.


Hvordan vurdere om du står i et Wicked Problem og om Design Thinking dermed  kan være riktig tilnærming? Last ned 10 karakteristikker og sjekkliste her.


“A wicked problem has innumerable causes, is tough to describe, and doesn’t have a right answer. Wickedness isn’t a degree of difficulty. Wicked issues are different because traditional processes can’t resolve them” Horst Rittel


Designtekning stammer opprinnelig fra kreative og designdrevne yrker. Det er en menneskeorientert måte å jobbe med problemløsning, utvikling og innovasjon, og kobler analyse, strategi, tverrfaglighet, empati og kreativitet. Den har mange fellestrekk med Agil tilnærming, som fra 50-tallet er en spin-off fra samme vugge, og som har preget IT- og teknologiutvikling, blant annet med smidig manifest og senere gjennom tilnærming som har bidratt til suksessfylte teknologiselskaper. Det er nettopp verdien av å løse utfordringer med kompleksitet, hvor problemet, løsningen og fremtiden ofte er ukjent, at Designtenkning som tilnærming gir mening og betydning.

Hvordan angripe ukjente problemer, løsninger og fremtid?

Komplekse utfordringer oppstår og samler seg når organisasjoner står i kontinuerlig endring eller uforutsette utfordringer. De oppstår i sosial kontekst og jo større uenighet og avstand blant interessentene, jo større utfordring. Spesielt den sosiale kompleksiteten, som har like stor betydning som de tekniske og strukturorienterte utfordringene, gjør at disse utfordringene er svært krevende å håndtere. Modellen1 under illustrerer hvorfor Designtenkning er en egnet tilnærming til denne type utfordring.

4Box Problem solving model og ManvoneOrganisasjoner har ofte kjente og gode prosesser, metoder og erfaring på hvordan de skal finne frem til løsninger når problemet er kjent (boks 1 og 2). Analyse og diagnostikk, bruke informasjon, hypoteser og se etter sammenhenger, er en annen kjent tilnærming for å identifisere problemet, når løsningen kan være kjent (boks 3). Dette er tilnærminger virksomheter har praksis og erfaring med.

Men når virksomheter står i omgivelser som endrer seg raskt og gjerne går i møte med egen transformasjon, krever kompleksiteten med det ukjente ofte en annen måte å nærme seg utfordringer, endring og utvikling på (boks 4). Da er Designtenking egnet som tankesett, tilnærming og metode. Designtenkning tilbyr 3 superkrefter2:

  1. Samskaping
  2. Empati – verdien av å utforske og forstå nye perspektiver
  3. Evnen til å stå i det ukjente

Ved å benytte modellen som utgangspunkt ved valg av tilnærming, gir du planleggingen av problemløsning og utfordringer en riktigere inngang.

Hvordan vurdere om du står i et «Wicked Problem» og om Design Thinking dermed kan være riktig tilnærming og strategi i din problemløsning? Vi gir deg en rask sjekkliste og de 10 karakteristikkene som kan hjelpe deg i å identifisere dette.

1 Box Problem solving Model og Manyone
2 Manyone

Hvordan vurdere om du står i et Wicked Problem og om Design Thinking dermed kan være riktig tilnærming? Last ned karakterstikker og sjekkliste her.


June Johansen er Senior Manager i vår divisjon Management Consulting. Hun har solid erfaring med rådgivning og prosjektledelse innen strategi, virksomhetsutvikling, omstillings - og forbedringsinitiativ. Hun er utdannet Samfunnsøkonom fra NTNU.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Kunstig intelligens i norsk helsesektor

Kunstig intelligens (KI), eller Artificial Intelligence (AI), har blitt en sentral aktør og et virkemiddel for innovasjon og effektivitet. Norges nasjonale strategi for KI ble lagt fram allerede i januar 2020, og peker på at KI er en teknologi som kan få stor betydning for samfunnsutviklingen, forbedre offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping i næringslivet, dette gjelder også for norsk helsevesen. Helsepersonellkommisjonen identifiserer blant annet kunstig intelligens som en av de teknologiene som potensielt kan bidra til økt effektivitet og forbedrede tjenester innenfor den norske helsetjenesten. Dette peker på anerkjennelsen av kunstig intelligens som en innovativ ressurs som kan spille en viktig rolle i å transformere og optimalisere helsevesenet i Norge. I dette blogginnlegget ser vi på sikkerhet og etiske vurderinger knyttet til innføring og bruk av KI, eksempler på positive effekter og hvordan man bør gå frem for å komme i gang med KI.

Kunsten å ta beslutninger i en VUCA-verden

En vanlig erfaring blant prosjektledere og andre medarbeidere i prosjektarbeid, er at man må forholde seg til mange forskjellige problemstillinger og stadige beslutninger. Noen av disse er rutinebaserte og kan tas der og da, mens andre forutsetter mer forarbeid eller metode. I en verden i evig endring hvor det er vanskelig å forutse hva fremtiden vil bringe, bortsett fra at den mest sannsynligvis blir mer kompleks og uforutsigbar, er det avgjørende at en har et bevisst forhold til de ulike beslutningsmetodene som finnes, og hvilke en bør benytte seg av i ulike situasjoner. I dette innlegget skal jeg si noe om hvordan man kan tilnærme seg strategiske beslutningsprosesser under forskjellige grader av usikkerhet.

Slik slår du sammen selskaper med suksess

Sammenslåinger, eller fusjoner, kan være vanskelige prosesser hvor det er lett å trå feil. Men om dere lykkes kan en sammenslåing føre til store verdiutløsning. Så hva skal til for at en sammenslåing går bra? I dette blogginnlegget tar vi deg gjennom hva en sammenslåing innebærer, hva utfordringene kan være ved en slik fusjon, hvilke konsekvenser en mindre vellykket integrasjon kan ha, og hvilke faser en vellykket sammenslåing bør gå gjennom. Søkelyset her er satt på sammenslåinger i privat sektor med bakgrunn i et oppkjøp. Men mange av prinsippene her er prinsipper like relevante for offentlige sammenslåingsprosesser. Noen er av prosessene er like aktuelle for salgs- og oppsplittingsprosesser.