‘’Twin transition’’, når digitaliseringen øker farten på det grønne skiftet

Smidige metoder Bærekraft

6 min. lesning

Vi står i et paradigmeskifte der virksomheter drives med en hensikt som ikke begrenser seg til å skape profitt. Det dreier seg i større grad om å ha en positiv innvirkning på planeten og dens innbyggere, både nå og i fremtiden. Digitale virksomheter har bedre forutsetninger for å håndtere dette grønne skiftet. De utnytter potensialet som ligger i teknologien og den kritiske informasjonen som ligger i data, og dermed øker sannsynligheten for å oppnå bedre resultater i det lange løpet.

I dette blogginnlegget skal jeg beskrive hvordan digitaliseringen – transformasjonen av økonomien og samfunnet basert på omfattende bruk av digitale teknologier – kan hjelpe bedrifter med å bli vinnerne i den pågående grønne omstillingen. Dette konseptet kalles ‘’twin transition’’ eller ‘’tvillingtransformasjon’’ på norsk.

Digitalisering og bærekraft: bedriftens nye DNA

Siden digitaliseringen akselererer forretningsmodeller, -prosesser, kompetanse og innovasjon har den nå blitt en del av mange bedrifters DNA. Denne trenden har ført til en rekke forstyrrelser og nye gründerselskaper har kunnet utfordre veletablerte virksomheter. Eksempler på dette inkluderer Uber, Airbnb og Cutters i Norge. Bærekraftig utvikling er også i ferd med å bli like sentralt. Skal en bedrift lykkes i dag, bør begge disse former for transformasjon være en del av forretningsstrategien.

digitalisering og bærekraftFigur 1 Bedriftens nye DNA er digitalt og bærekraftig

Digitalisering og bærekraft i samspill

IKT bidrar til bærekraftig utvikling på to måter: 1) ved å selv bidra til bedre klima og miljø, sosiale forhold og rettigheter, samt ansvarlig og etisk forretningsstyring; og 2) ved å muliggjøre transformasjonen av virksomheten mot mer fremtidsrettede og bærekraftige praksiser.

En mer bærekraftig IKT

I en tid hvor både økonomien og samfunnet blir stadig mer digitalisert, blir energiforbruket et økende problem. Det som gjelder for data, er like relevant for utdatert infrastruktur og utstyr som brukes i sammenheng med digitale tjenester og produkter som bidrar til en stadig voksende mengde avfall. Det er derfor viktig å vurdere alternative metoder og teknologier som på sikt kan redusere energi- og miljøkostnadene. Potensialet for besparelser er betydelig. Det er mange muligheter. Blant de som bør vurderes er virtualisering av datasentre ved hjelp av skyteknologi, utstrakt bruk av sensorer gjennom IoT-teknologi i kombinasjon med kunstig intelligens, miljøvennlig programmering og forbedret løsningsarkitektur samt brukergrensesnitt.


Hold deg oppdatert på hva som skjer i smidigverden - abonner på smidigbloggen.


Bærekraft gjennom digitalisering

Erfaringene med digitalisering av verdikjeder under COVID-19 pandemien har vist oss at virksomheter kan arbeide smartere og på denne måten bidra til bærekraftig utvikling. Fordi Blockchain-teknologi kombinerer åpenheten til internett med sikkerheten til kryptografi for å gi alle en raskere og tryggere måte å verifisere nøkkelinformasjon kan den brukes for å øke tillit blant aktørerne i en samme verdikjede, og kunstig intelligens kan være med på å utvikle ‘’karbonintelligente’’ løsninger. Systematisk analyse av store mengde data kan gi ledere et bedre beslutningsgrunnlag slik at mindre energiforbruk og mer etisk forretningsskikk blir oppnåelig.

Som ofte er tilfellet, er dette lettere sagt enn gjort. Data finnes overalt, i mange forskjellige systemer - ERP, fagsystemer, nettverk, terminaler, osv. – og en kan begynne å stille spørsmål som:

  • Hvilke data skal vi benytte oss av?
  • Hvilke målinger er mest nyttige for oss?
  • Hva er kvaliteten til de dataene vi har?
  • Hva med dataintegritet?

Hvordan kan data brukes i bærekraft-sammenheng?

Først skal bedriftens data kartlegges. Dataene finnes i ulike formater, og både datakvalitet og-integritet må vurderes før en eventuell bruk. Dessuten vil ikke all data være nyttig for bedriften og dens interessenter. Av den grunn må disse prioriteres:

  • Etterlevelse og rapportering: Hvilke data er bedriften forpliktet til å rapportere for å overholde gjeldende regelverk? Hvis bedriften skal rapportere om klimautslipp sortert etter kilder (scope 1 – direkte utslipp fra eget utstyr og infrastruktur, scope 2 – indirekte utslipp fra energi, og scope 3 – andre indirekte utslipp) kan det være interessant å bruke eller utvikle API’er, for å automatisk inkludere eksterne data i klimaregnskapet.

    prosess for ESG datainnsamling og rapportering
    Figur 2 ESG-datainnsamling og rapportering, en kontinuerlig prosess som omfatter hele verdikjeden

  • Risikostyring: Hvilke data er nyttige når bedriften skal styre forretningsrisiko, og må vurdere risikoelementer knyttet til HR, miljø, omdømme, regelverksendringer, osv.? 

  • Strategi: Hvilke data trenger man når bærekraft ligger i kjernen av bedriftens strategi og forretningsmodell? Med andre ord, hvilken nøkkelinformasjon trenger en grønn bedrift for å oppnå et konkurransefortrinn?

Neste trinn er å utvikle datamodeller som vil hjelpe med å overvåke og kontrollere at virksomheten operer i samsvar med strategien. Et dashboard med måletall som kontinuerlig beskriver ulike aspekter av virksomheten, gjerne i en grafisk form, er et verdifullt verktøy i denne sammenheng. Det krever at team med ulike kompetanser – forretning, IKT og bærekraft – samarbeider og utvikler gode løsninger, helst ved hjelp av smidige metoder. Hvis du ønsker mer informasjon om dette, kan du for eksempel se på følgende artikler om smidig digitalisering:

Dersom du vil vite mer om Metiers metode for ESG-rapportering kan du lese artikkelen ESG-rapportering: 5 steg for effektiv datainnsamling fra prosjektbloggen.no.

New Call-to-action


Emmanuelle har bistått mange komplekse organisasjoner både i Norge og internasjonalt (Frankrike og Tyskland). Emmanuelle er en engasjert prosjektleder/seniorrådgiver som i over 18 år har bidratt til både å effektivisere teknologitunge prosesser og implementere IT-løsninger, både i privat og offentlig sektor.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Smidig – fra softwareutvikling til fotballag

Et smidig tankesett hadde sitt utspring innen IKT-faget, men det kan være nyttig innenfor alle fag. Dette blogginnlegget tar for seg smidig i et historisk perspektiv, ser på fordeler og praktisk anvendelse av et smidig tankesett.

7 tips til å lykkes med bruk av flere rammeverk på en gang

Innen IT er det nå mange nyttige rammeverk som dekker hvordan vi kan organisere, forvalte, utvikle eller omstille vår virksomhet. Både teknologi, prosesser og organisasjon er omfattet. Hver standard har et verdifullt innhold, men det kan være utfordrende å se sammenhenger og grenseflater mellom dem. Særlig hvis du leder prosjekter eller omstillinger der for eksempel PRINCE2, MSP, MOP, PROSCI, TOGAF, ISO27001/2, IT4IT, ITIL4, SAFe, SCRUM, ITPP (for å nevne noen) eller flere er aktuelle å ta i bruk. Her gir vi deg 7 tips til hvordan du kan lede for å bruke rammeverkene på beste måte.

Hvorfor ønsker vi hyppige leveranser i smidige prosjekter?

Når vi gjennomfører prosjekter eller initiativer etter smidige metoder, ønsker vi å levere verdi underveis. Dette gjør man gjennom å levere gevinster gjennom prosjektets livssyklus i form av hyppige leveranser. Hyppige leveranser underveis er en av hovedhensiktene med å kjøre et prosjekt etter smidige prinsipper. I stedet for tradisjonelt å tenke på et prosjekt som et langt forløp som skal levere et sluttprodukt bør prosjektet planlegges som en serie av leveranser. I dette blogginnlegget gir vi deg syv gode grunner til å fokusere på hyppige leveranser.