Survey om Generativ AI: 70% har ikke en klar AI-strategi

Endringsledelse og transformasjon Kunstig intelligens

4 min. lesning

AI har udiskutabelt vært 2023s største trend. I Metier har vi den siste tiden støttet norske selskaper og organisasjoner med innføring og bruk av generativ AI («Gen AI»). Det ble raskt klart at vi ikke fant noen god oversikt over status, verdiskaping og planer for bruk av Gen AI i norske private og offentlige organisasjoner. Løsningen ble å selv gjøre en undersøkelse blant norske ledere om deres AI-strategi. Her får du resultatene.

Om undersøkelsen:

Respondentene er 75 C-level ledere, hvor 32% har ansvar for organisasjoner med over 1000 ansatte, og 43% hadde en årlig omsetning på over 1 MRD NOK. Disse lederne kom hovedsakelig fra bransjer som bygg- og anleggssektoren, energi og industri, helse, IT, teknologi og telekom.

Fokus har vært på bruk av Generativ AI, forbedringer som følge av denne teknologien og forventninger til påvirkninger fra dem fremover. Samt organisasjoners strategier på området.

Vi omtaler respondentene som lederne i dette innlegget.

6 hovedfunn fra AI-undersøkelsen

  1. Gen AI brukes lite! (og mindre i offentlig sektor enn privat)
  2. Manglende kompetanse oppleves som viktigste utfordring
  3. Mulig forklaring: 72% har ikke gjennomført opplæring
  4. Det er dermed få opplevde forbedringer så langt
  5. Samtidig er det store forventinger
  6. ​Til tross for at ~70% ikke har noen strategi for Gen AI

1 - Norge i startgropen: Begrenset bruk av Gen AI blant norske organisasjoner

Gen AI brukes lite i Norge, og mindre i offentlig sektor enn privat. 81% av lederne rapporterte at de bruker Gen AI lite eller ikke i det hele tatt. Ingen rapporterte om omfattende bruk av teknologien.

2 og 3– Kompetansegap: Manglende kompetanse som største hindring for Gen AI

Den største utfordringen undersøkelsen peker på er at det synes å være manglende kompetanse på det å ta i bruk ny teknologi. Dette understrekes av det faktum at 72% av respondentene ikke har gjennomført noen form for opplæring i Gen AI.


Hva slags generativ AI er det som brukes i bedriftene? Det kan du finne ut av  her.


4- Begrensede forbedringer til nå

Av brukere av Gen AI ser ~50% av respondentene ingen eller begrensede forbedringer. Områdene respondentene har opplevd de største forbedringene innen er i Produktutvikling og FoU. Færrest ser forbedring innen kundeservice, HR & rekruttering.

Den kanskje viktigste innsikten fra undersøkelsen er at de som allerede ser forbedring gjennom bruk av AI kjennetegnes av at det er organisasjoner i privat sektor, de fleste har en AI-strategi og de har i større grad gjennomført opplæring.

5 – Fremtid i fokus: Høy optimisme for Gen AI’s potensial i Norge

Undersøkelsen viser at lederne er optimistiske knyttet til potensialet av Gen AI. Hele 84% forventer at Gen AI vil ha en stor eller moderat positiv innvirkning på deres organisasjoner i løpet av de neste 3-5 årene. Et område som stikker seg ut, er «Drift og produksjon». Her forventer hele 52% stor eller svært stor forbedring.

5 – Globalt Perspektiv: Norske ledere mer optimistiske om Gen AI’s effekt på antall ansatte

Norske ledere ser ut til å være mer optimistiske enn sine internasjonale kolleger når det gjelder effekten av Gen AI på arbeidsstyrken.

Sammenlignet med resultatene fra utenlandske undersøkelser (McKinsey Global Survey on AI, Goldman Sachs Fortune 500 CEO Survey), hvor forventninger er 35% reduksjon i ansatte innen 3 år og over 70% innen 5 år, så viste Metiers undersøkelse at kun 10% av norske ledere hadde samme oppfatning. Alle disse ti prosentene er i privat sektor

6 – Strategisk tomrom: Manglende planer for Gen AI

Overraskende nok rapporterte 70% av respondentene at de ikke har en klar strategi for bruk av Gen AI.

Som for alle andre områder hvor man ønsker å skape resultater er det også på dette området viktig å ha en strategi. Metiers 5 stegsmodell til AI og digitaliseringsstrategi er utviklet for å hjelpe organisasjoner med å ta i bruk Gen AI og annen digital utvikling for å skape positiv, verdifull endring.

New call-to-action

 


Charlotte er Marketing Director i Metier. Hun sørger for at verden får vite om de spennende prosjektene som gjennomføres, og verdiene som skapes i organisasjonen. Hun er siviløkonom med master i strategi og ledelse, og har siden studietiden jobbet med event og markedsføring. Trives best i urbane strøk med en stor kopp kaffe, helst i godt selskap.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Kan bærekraftig utvikling være lønnsom?

I 2023 er bærekraftig utvikling ikke et nytt uttrykk. Langt ifra. Det kom for første gang i april 1987 da Gro Harlem Brundtland, daværende leder av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling presenterte rapporten ‘’Our Common Future’’. Grunnen for at det omtales mye om bærekraft i dag er at presset for å omstille både samfunn og bedrifter har økt drastisk, i takt med de mange forskningsartiklene som ble publisert de siste tiårene om pågående klimaendringer verden rundt. Den 25.-27. september 2015, da FN feiret sitt syttiårsjubileum, forpliktet Norge seg til 2030-agendaen og dens 17 bærekraftsmål, sammen med 192 andre land. Denne forpliktelsen førte til regelverksendringer og nye krav til virksomheter og individer. Omstillingen kan til tider følges tungvint og gevinstene kan virke utydelige og fjerne. I denne artikkelen skal jeg prøve å vise at det grønne skiftet kan være lønnsomt for deg som er leder.

Hvorfor trenger vi mangfold i teknologibransjen?

I dagens samfunn er teknologi en av de viktigste drivkreftene for endring og ryggraden i alt vi driver med. Mye av makten i hvordan morgendagens samfunn utvikler seg ligger hos de som jobber med nettopp dette. Derfor er det av stor betydning at alle har mulighet til å bli med på reisen og dermed forme fremtiden. Jeg tror ikke man kan lese en avis i dag uten å se overskrifter om kunstig intelligens, metaverse, informasjonssikkerhet og teknologiaksjer- og investeringer. Bak disse overskriftene ligger det også en viktig diskusjon om inkludering og mangfold.

Kan man være smidig i en tradisjonelt styrt organisasjon?

Tradisjonelt styrte organisasjoner søker effektivitet i relativt stabile og forutsigbare omgivelser. Smidige organisasjoner søker effektivitet i det dynamiske og uforutsigbare, bla. gjennom å være fleksible og tilpasningsdyktige. Men må disse hensynene egentlig stå i motstrid til hverandre? Og hvilke problemer dukker opp hvis man ikke finner en enhetlig tilnærming som er fornuftig for hvordan organisasjonen skal fungere?