Survey om Generativ AI: 70% har ikke en klar AI-strategi

Endringsledelse og transformasjon Kunstig intelligens

4 min. lesning

AI har udiskutabelt vært 2023s største trend. I Metier har vi den siste tiden støttet norske selskaper og organisasjoner med innføring og bruk av generativ AI («Gen AI»). Det ble raskt klart at vi ikke fant noen god oversikt over status, verdiskaping og planer for bruk av Gen AI i norske private og offentlige organisasjoner. Løsningen ble å selv gjøre en undersøkelse blant norske ledere om deres AI-strategi. Her får du resultatene.

Om undersøkelsen:

Respondentene er 75 C-level ledere, hvor 32% har ansvar for organisasjoner med over 1000 ansatte, og 43% hadde en årlig omsetning på over 1 MRD NOK. Disse lederne kom hovedsakelig fra bransjer som bygg- og anleggssektoren, energi og industri, helse, IT, teknologi og telekom.

Fokus har vært på bruk av Generativ AI, forbedringer som følge av denne teknologien og forventninger til påvirkninger fra dem fremover. Samt organisasjoners strategier på området.

Vi omtaler respondentene som lederne i dette innlegget.

6 hovedfunn fra AI-undersøkelsen

  1. Gen AI brukes lite! (og mindre i offentlig sektor enn privat)
  2. Manglende kompetanse oppleves som viktigste utfordring
  3. Mulig forklaring: 72% har ikke gjennomført opplæring
  4. Det er dermed få opplevde forbedringer så langt
  5. Samtidig er det store forventinger
  6. ​Til tross for at ~70% ikke har noen strategi for Gen AI

1 - Norge i startgropen: Begrenset bruk av Gen AI blant norske organisasjoner

Gen AI brukes lite i Norge, og mindre i offentlig sektor enn privat. 81% av lederne rapporterte at de bruker Gen AI lite eller ikke i det hele tatt. Ingen rapporterte om omfattende bruk av teknologien.

2 og 3– Kompetansegap: Manglende kompetanse som største hindring for Gen AI

Den største utfordringen undersøkelsen peker på er at det synes å være manglende kompetanse på det å ta i bruk ny teknologi. Dette understrekes av det faktum at 72% av respondentene ikke har gjennomført noen form for opplæring i Gen AI.


Hva slags generativ AI er det som brukes i bedriftene? Det kan du finne ut av  her.


4- Begrensede forbedringer til nå

Av brukere av Gen AI ser ~50% av respondentene ingen eller begrensede forbedringer. Områdene respondentene har opplevd de største forbedringene innen er i Produktutvikling og FoU. Færrest ser forbedring innen kundeservice, HR & rekruttering.

Den kanskje viktigste innsikten fra undersøkelsen er at de som allerede ser forbedring gjennom bruk av AI kjennetegnes av at det er organisasjoner i privat sektor, de fleste har en AI-strategi og de har i større grad gjennomført opplæring.

5 – Fremtid i fokus: Høy optimisme for Gen AI’s potensial i Norge

Undersøkelsen viser at lederne er optimistiske knyttet til potensialet av Gen AI. Hele 84% forventer at Gen AI vil ha en stor eller moderat positiv innvirkning på deres organisasjoner i løpet av de neste 3-5 årene. Et område som stikker seg ut, er «Drift og produksjon». Her forventer hele 52% stor eller svært stor forbedring.

5 – Globalt Perspektiv: Norske ledere mer optimistiske om Gen AI’s effekt på antall ansatte

Norske ledere ser ut til å være mer optimistiske enn sine internasjonale kolleger når det gjelder effekten av Gen AI på arbeidsstyrken.

Sammenlignet med resultatene fra utenlandske undersøkelser (McKinsey Global Survey on AI, Goldman Sachs Fortune 500 CEO Survey), hvor forventninger er 35% reduksjon i ansatte innen 3 år og over 70% innen 5 år, så viste Metiers undersøkelse at kun 10% av norske ledere hadde samme oppfatning. Alle disse ti prosentene er i privat sektor

6 – Strategisk tomrom: Manglende planer for Gen AI

Overraskende nok rapporterte 70% av respondentene at de ikke har en klar strategi for bruk av Gen AI.

Som for alle andre områder hvor man ønsker å skape resultater er det også på dette området viktig å ha en strategi. Metiers 5 stegsmodell til AI og digitaliseringsstrategi er utviklet for å hjelpe organisasjoner med å ta i bruk Gen AI og annen digital utvikling for å skape positiv, verdifull endring.

New call-to-action

 


Charlotte er Marketing Director i Metier. Hun sørger for at verden får vite om de spennende prosjektene som gjennomføres, og verdiene som skapes i organisasjonen. Hun er siviløkonom med master i strategi og ledelse, og har siden studietiden jobbet med event og markedsføring. Trives best i urbane strøk med en stor kopp kaffe, helst i godt selskap.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Hvordan navigere i endring: En prosjektleders guide til vellykkede transformasjoner

Som prosjektleder har du sikkert opplevd følelsen av å stå midt i en organisasjonsomveltning, lik en sjømann i storm? Endringer er uunngåelige i dagens arbeidsliv, men de kan også være utfordrende å håndtere. Som prosjektleder hviler mye ansvar på dine skuldre for å styre gjennom disse endringene på en smidig måte. Din evne til å navigere er avgjørende for prosjektets suksess og organisasjonens evne til å tilpasse seg nye krav. La oss utforske hvordan du som prosjektleder kan sikre at endringene blir gjennomført på en positiv og produktiv måte, selv når ressursene er begrenset og presset er stort.

Hva er forskjellen mellom digital omstilling og digital transformasjon?

Digital teknologi utvikler seg stadig raskere, og virksomheter står overfor et press om å tilpasse seg hurtigere for å forbli relevante og konkurransedyktige. Dette har ført til økt fokus på digital omstilling og digital transformasjon, to begreper som ofte blir brukt om hverandre, men som representerer to forskjellige tilnærminger til endring. Begge begrepene representerer utnyttelse av digital teknologi for å forbedre virksomheten, men de innebærer ulikt ambisjonsnivå og endringsomfang. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hva som skiller begrepene digital omstilling og digital transformasjon, og hvordan de påvirker virksomheter i praksis.

Innføring av e-helse - hvordan lykkes bedre med å hente ut gevinstene?

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. Økningen i antall eldre og mangelen på helsepersonell gjør digitalisering av helse- og omsorgstjenestene til et viktig virkemiddel for å møte disse utfordringene. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 er ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene ett av hovedgrepene for raskere gjennomføring og realisering av nytte (Meld. St. 9). Gode e-helseløsninger vil bidra til mer tid til pasienten, tjenester som gis på nye måter, og til at pasienter og brukere kan delta og bidra mer i egen behandling. Dette fordrer hensiktsmessig implementering og bruk i et samarbeid mellom helsepersonell, pasienter, og pårørende. Nytten og behovet for digitalisering er udiskutabel, men hvorfor er det da så vanskelig å beregne gevinstene og realisere dem? Hvilke forutsetninger må være på plass for å hente ut gevinstene, og hvorfor mangler vi ofte målinger av bruk og nytte?