Survey om Generativ AI: 70% har ikke en klar AI-strategi

Endringsledelse og transformasjon Kunstig intelligens

5 min. lesning

AI har udiskutabelt vært 2023s største trend. I Metier har vi den siste tiden støttet norske selskaper og organisasjoner med innføring og bruk av generativ AI («Gen AI»). Det ble raskt klart at vi ikke fant noen god oversikt over status, verdiskaping og planer for bruk av Gen AI i norske private og offentlige organisasjoner. Løsningen ble å selv gjøre en undersøkelse blant norske ledere om deres AI-strategi. Her får du resultatene.

Om undersøkelsen:

Respondentene er 75 C-level ledere, hvor 32% har ansvar for organisasjoner med over 1000 ansatte, og 43% hadde en årlig omsetning på over 1 MRD NOK. Disse lederne kom hovedsakelig fra bransjer som bygg- og anleggssektoren, energi og industri, helse, IT, teknologi og telekom.

Fokus har vært på bruk av Generativ AI, forbedringer som følge av denne teknologien og forventninger til påvirkninger fra dem fremover. Samt organisasjoners strategier på området.

Vi omtaler respondentene som lederne i dette innlegget.

6 hovedfunn fra AI-undersøkelsen

  1. Gen AI brukes lite! (og mindre i offentlig sektor enn privat)
  2. Manglende kompetanse oppleves som viktigste utfordring
  3. Mulig forklaring: 72% har ikke gjennomført opplæring
  4. Det er dermed få opplevde forbedringer så langt
  5. Samtidig er det store forventinger
  6. ​Til tross for at ~70% ikke har noen strategi for Gen AI

1 - Norge i startgropen: Begrenset bruk av Gen AI blant norske organisasjoner

Gen AI brukes lite i Norge, og mindre i offentlig sektor enn privat. 81% av lederne rapporterte at de bruker Gen AI lite eller ikke i det hele tatt. Ingen rapporterte om omfattende bruk av teknologien.

2 og 3– Kompetansegap: Manglende kompetanse som største hindring for Gen AI

Den største utfordringen undersøkelsen peker på er at det synes å være manglende kompetanse på det å ta i bruk ny teknologi. Dette understrekes av det faktum at 72% av respondentene ikke har gjennomført noen form for opplæring i Gen AI.


Hva slags generativ AI er det som brukes i bedriftene? Det kan du finne ut av  her.


4- Begrensede forbedringer til nå

Av brukere av Gen AI ser ~50% av respondentene ingen eller begrensede forbedringer. Områdene respondentene har opplevd de største forbedringene innen er i Produktutvikling og FoU. Færrest ser forbedring innen kundeservice, HR & rekruttering.

Den kanskje viktigste innsikten fra undersøkelsen er at de som allerede ser forbedring gjennom bruk av AI kjennetegnes av at det er organisasjoner i privat sektor, de fleste har en AI-strategi og de har i større grad gjennomført opplæring.

5 – Fremtid i fokus: Høy optimisme for Gen AI’s potensial i Norge

Undersøkelsen viser at lederne er optimistiske knyttet til potensialet av Gen AI. Hele 84% forventer at Gen AI vil ha en stor eller moderat positiv innvirkning på deres organisasjoner i løpet av de neste 3-5 årene. Et område som stikker seg ut, er «Drift og produksjon». Her forventer hele 52% stor eller svært stor forbedring.

5 – Globalt Perspektiv: Norske ledere mer optimistiske om Gen AI’s effekt på antall ansatte

Norske ledere ser ut til å være mer optimistiske enn sine internasjonale kolleger når det gjelder effekten av Gen AI på arbeidsstyrken.

Sammenlignet med resultatene fra utenlandske undersøkelser (McKinsey Global Survey on AI, Goldman Sachs Fortune 500 CEO Survey), hvor forventninger er 35% reduksjon i ansatte innen 3 år og over 70% innen 5 år, så viste Metiers undersøkelse at kun 10% av norske ledere hadde samme oppfatning. Alle disse ti prosentene er i privat sektor

6 – Strategisk tomrom: Manglende planer for Gen AI

Overraskende nok rapporterte 70% av respondentene at de ikke har en klar strategi for bruk av Gen AI.

Som for alle andre områder hvor man ønsker å skape resultater er det også på dette området viktig å ha en strategi. Metiers 5 stegsmodell til AI og digitaliseringsstrategi er utviklet for å hjelpe organisasjoner med å ta i bruk Gen AI og annen digital utvikling for å skape positiv, verdifull endring.

New call-to-action

 


Charlotte er Marketing Director i Metier. Hun sørger for at verden får vite om de spennende prosjektene som gjennomføres, og verdiene som skapes i organisasjonen. Hun er siviløkonom med master i strategi og ledelse, og har siden studietiden jobbet med event og markedsføring. Trives best i urbane strøk med en stor kopp kaffe, helst i godt selskap.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Det er alltid behov for mer kompetanse i en IT-omstilling

Det er alltid behov for mer kompetanse i en IT-omstilling – og det er umulig å vite hva som trengs på forhånd. I de omstillingene med IT som jeg har vært med på, har det vært en kontinuerlig mangel på kompetanse. Det gjelder mange sider av omstillingen, enten det er teknologi, støtteverktøy, gevinster, arbeidsprosesser og -metoder, kultur, tjenesteinnhold, organisering eller ledelse. Da jeg oppdaget kompetansemangelen opplevdes det som om det var noe feil eller mislykket med omstillingen. Kom det fra forberedelsene, planleggingen eller gjennomføringen? Var kilden til problemet manglende kompetansebudsjetter, kompetanse hos lederne eller var det noe helt annet som spilte inn? Jeg kom frem til at svaret var ganske sammensatt. Her deler jeg noen vurderinger og forslag til hvordan utfordringen kan håndteres.

Kunstig intelligens i norsk helsesektor

Kunstig intelligens (KI), eller Artificial Intelligence (AI), har blitt en sentral aktør og et virkemiddel for innovasjon og effektivitet. Norges nasjonale strategi for KI ble lagt fram allerede i januar 2020, og peker på at KI er en teknologi som kan få stor betydning for samfunnsutviklingen, forbedre offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping i næringslivet, dette gjelder også for norsk helsevesen. Helsepersonellkommisjonen identifiserer blant annet kunstig intelligens som en av de teknologiene som potensielt kan bidra til økt effektivitet og forbedrede tjenester innenfor den norske helsetjenesten. Dette peker på anerkjennelsen av kunstig intelligens som en innovativ ressurs som kan spille en viktig rolle i å transformere og optimalisere helsevesenet i Norge. I dette blogginnlegget ser vi på sikkerhet og etiske vurderinger knyttet til innføring og bruk av KI, eksempler på positive effekter og hvordan man bør gå frem for å komme i gang med KI.

Kunsten å ta beslutninger i en VUCA-verden

En vanlig erfaring blant prosjektledere og andre medarbeidere i prosjektarbeid, er at man må forholde seg til mange forskjellige problemstillinger og stadige beslutninger. Noen av disse er rutinebaserte og kan tas der og da, mens andre forutsetter mer forarbeid eller metode. I en verden i evig endring hvor det er vanskelig å forutse hva fremtiden vil bringe, bortsett fra at den mest sannsynligvis blir mer kompleks og uforutsigbar, er det avgjørende at en har et bevisst forhold til de ulike beslutningsmetodene som finnes, og hvilke en bør benytte seg av i ulike situasjoner. I dette innlegget skal jeg si noe om hvordan man kan tilnærme seg strategiske beslutningsprosesser under forskjellige grader av usikkerhet.