Kan bærekraftig utvikling være lønnsom?

Endringsledelse og transformasjon Virksomhetsstyring

8 min. lesning

I 2023 er bærekraftig utvikling ikke et nytt uttrykk. Langt ifra. Det kom for første gang i april 1987 da Gro Harlem Brundtland, daværende leder av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling presenterte rapporten ‘’Our Common Future’’. Grunnen for at det omtales mye om bærekraft i dag er at presset for å omstille både samfunn og bedrifter har økt drastisk, i takt med de mange forskningsartiklene som ble publisert de siste tiårene om pågående klimaendringer verden rundt.

Den 25.-27. september 2015, da FN feiret sitt syttiårsjubileum, forpliktet Norge seg til 2030-agendaen og dens 17 bærekraftsmål, sammen med 192 andre land. Denne forpliktelsen førte til regelverksendringer og nye krav til virksomheter og individer. Omstillingen kan til tider følges tungvint og gevinstene kan virke utydelige og fjerne.

I denne artikkelen skal jeg prøve å vise at det grønne skiftet kan være lønnsomt for deg som er leder.

Utopisk eller virkelig?

Ifølge arbeidet gjort av Rebecca M. Henderson, professor i Harvard Business School som forsker på å drive storskala endring, finnes det klare bevis på at bærekraft faktisk er lønnsomt. Henderson ble invitert av Oslo Business Forum til et webinar i juni 2023. Hennes interesse ligger i formålsdrevet kapitalisme og hvordan bedriftsledere på alle nivåer kan bidra til å omstille nåværende virksomheter for det grønne skiftet. Funnene og refleksjonen til den amerikanske akademikeren gir grunn til optimisme. Bedriftsledere kan oppnå god lønnsomhet for sin virksomhet og gjøre det godt for samfunnet og klimaet.

Paradigmeskiftet som bærekraftig utvikling innebærer, sammen med kunstig intelligens og bioteknologi vil medføre varige endringer i det strategiske landskapet. Ifølge Henderson vil mer enn halvparten av den globale økonomien bli berørt og hun trekker frem spesielt følgende sektorer:

  • Energi
  • Landbruk og matproduksjon
  • Transport og samferdsel
  • Bygg og anlegg (infrastruktur og boliger)
  • Avfall og gjenvinning
  • Bank og finans

Forretningsmodeller for en lønnsom bærekraftig utvikling

Over de 10 neste årene vil det ligge mange forretningsmuligheter i denne grønne omstillingen. Det finnes flere forretningsmodeller.

Redusere forretningsrisiko

Gitt at verdens økonomien er i endring betyr det at mange bedrifter vil måtte transformere seg for ikke å risikere å gå konkurs. Iberdrola, et spansk energiselskap, investerte tidlig i fornybar energi som vind- og solkraft, etterfulgt av Enel og Eni i Italia og Ørsted i Danmark. Når vi i dag, flere år senere, skal oppsummere hvilke europeiske energiselskap som gjør det bra, er det nettopp Iberdrola, Enel og Ørsted som topper listene.


Hold deg oppdatert på hva som skjer i smidigverden - abonner på smidigbloggen.


Kutte kostnader

Å kutte kostnader ved å begrense konsumet av fossilenergi kan både være lønnsomt og klimavennlig. Walmart, den store amerikanske forretningen i detaljhandel sparte USD 8 mrd. i året ved å effektivisere transportflåten sin og kuttet årlige klimagassutslipp med 23%. I samme periode økte selskapet sine inntekter med 25%.

Mindre bedrifter kan også finne måter å redusere kostnader ved for eksempel å granske hvor mye vann de bruker og hvordan lokalene deres er isolert for å begrense energiforbruket.

Bygge en grønn merkevare

Forskning viser at de yngre generasjonene og brorparten av befolkningen ønsker å kjøpe fra og jobbe for bedrifter som tar bærekraftig utvikling på alvor. Svenske H&M lanserte for noen år siden ‘’Conscious’’, et nytt merkenavn for å appellere til miljøbevisste markedssegmenter.

Etablere en ny forretning

Verden rundt investerer etablerte selskap i helt nye klimavennlige forretninger. For eksempel satser verdens nest største sementprodusent Heidelberg Materials stort på karbonfangst og lagring (CCS) i Brevik.

I landbruk og matproduksjon har investeringer innen bioteknologi ført til at nykommere som for eksempel amerikanske Impossible foods innen plantebasert kjøtt og Upside foods innen kunstig kjøtt nå utfordrer tradisjonelle aktører.

Hvor skal jeg starte overgangen til bærekraft?

Overgangen til bærekraft fordrer endringsledelse. Det er en krevende oppgave fordi det ofte finnes mange grunner til å velge status quo og endringsgrunnlaget kan være uklart. Å omstille en organisasjon fordrer energi, fokus og utholdenhet. I en bedrift bør det grønne skiftet starte med en solid strategi for bærekraftig utvikling som er i samsvar med virksomhetens verdier – en enkel påstand om en grønn omstilling vil ikke være nok og kan være skadelig for bedriftens omdømme og medarbeidernes motivasjon. Deretter gjenstår det for ledelsen å få hele organisasjonen med i endringsreisen. Det finnes heldigvis hjelpemidler.

Et autentisk formål

Å ha bærekraft som et sentralt formål i en formålsdrevet organisasjon kan være en vinnende strategi. Det viser seg at når en organisasjon er genuint interessert i, og motivert til å bli mer klimavennlig og bærekraftig, er det spesielt tre karakteristika som betegner disse organisasjonene, og som bidrar til deres suksess:

  • En felles visjon og tro
  • En følelse av mening blant medarbeiderne
  • En felles prososial holdning

Resultatet blir at organisasjonen jobber i synk med bedriftens strategi og medarbeidernes indre motivasjon øker. Folk arbeider hardere og blir mer kreative hvis de føler at det de driver med er meningsfullt. I en gjennomsnittlig industri viser forskning at de 10 % mest produktive selskapene er dobbelt så mye produktive som de nederste 10 %. De viktigste driverne for disse forskjellene ligger i nivået og kvaliteten på kommunikasjon, tillit og formål i organisasjonen.

Høy tillitsgrad

Høy tillitsgrad i en organisasjon øker kreativitet. Det kan dessuten gi positive resultater økonomisk dersom en robust strategi for bærekraftig utvikling er lagt til grunn. For å oppnå dette er en scenarioanalyse en god tilnærming.

Prioriter riktige prosjekter

Produktiviteten synker når folk er opptatt med mange arbeidsoppgaver og/eller prosjekter samtidig. Det skjer spesielt i produktutvikling, markedsføring og i digitaliseringsprosjekter. Bedrifter har en tendens til å love mer enn det de kan levere. Kutt antall prosjekter og konsentrer på de som virkelig er viktige for bedriftens forretning.

Sørg for at organisasjonen legger til rette for innovasjon

Det finnes tre typer innovasjon:

  • Forbedring av eksisterende design
  • Forbedring av driften
  • Disruptive innovasjoner

Disse forskjellige formene for innovasjon forutsetter ulike ressurser, lederskap, insentiver og medarbeidere. Innovasjon er dessuten ikke en lineær prosess, og det er best å ha et dedikert team som kan holde både retning og tempo mot bærekraftig utvikling.

Bærekraft, en lønnsom butikk?

I boken ‘Reimagining Capitalism’ argumenterer Harvard-professoren Rebecca Henderson for at bedrifters samfunnsansvar og profitt går hånd i hånd. Det finnes forretningsmuligheter for økt lønnsomhet og vekst i bærekraft. Men det grønne skiftet skjer ikke av seg selv. Det krever en endring som ofte starter fra noen få medarbeidere som får en idé om hvordan de kan jobbe mer i balanse med naturen og samfunnet. Man trenger ikke å være en daglig leder for å gjøre en forskjell, men som leder kan du lytte til dine medarbeidere og legge til rette for at det grønne skriftet også skjer i din organisasjon.

Dette blogginnlegget er skrevet som et innlegg knyttet til Oslo Business Forums webinar: Sustainability as a Catalyst for Growth and Innovation. Rebecca Henderson er en av foredragsholderne på OBF 2023 hvor Metier er partner.

LES OGSÅ: Metier fornyer partnerskapet med Oslo Business Forum

New Call-to-action

 


Emmanuelle har bistått mange komplekse organisasjoner både i Norge og internasjonalt (Frankrike og Tyskland). Emmanuelle er en engasjert prosjektleder/seniorrådgiver som i over 18 år har bidratt til både å effektivisere teknologitunge prosesser og implementere IT-løsninger, både i privat og offentlig sektor.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Det er alltid behov for mer kompetanse i en IT-omstilling

Det er alltid behov for mer kompetanse i en IT-omstilling – og det er umulig å vite hva som trengs på forhånd. I de omstillingene med IT som jeg har vært med på, har det vært en kontinuerlig mangel på kompetanse. Det gjelder mange sider av omstillingen, enten det er teknologi, støtteverktøy, gevinster, arbeidsprosesser og -metoder, kultur, tjenesteinnhold, organisering eller ledelse. Da jeg oppdaget kompetansemangelen opplevdes det som om det var noe feil eller mislykket med omstillingen. Kom det fra forberedelsene, planleggingen eller gjennomføringen? Var kilden til problemet manglende kompetansebudsjetter, kompetanse hos lederne eller var det noe helt annet som spilte inn? Jeg kom frem til at svaret var ganske sammensatt. Her deler jeg noen vurderinger og forslag til hvordan utfordringen kan håndteres.

Kunstig intelligens i norsk helsesektor

Kunstig intelligens (KI), eller Artificial Intelligence (AI), har blitt en sentral aktør og et virkemiddel for innovasjon og effektivitet. Norges nasjonale strategi for KI ble lagt fram allerede i januar 2020, og peker på at KI er en teknologi som kan få stor betydning for samfunnsutviklingen, forbedre offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping i næringslivet, dette gjelder også for norsk helsevesen. Helsepersonellkommisjonen identifiserer blant annet kunstig intelligens som en av de teknologiene som potensielt kan bidra til økt effektivitet og forbedrede tjenester innenfor den norske helsetjenesten. Dette peker på anerkjennelsen av kunstig intelligens som en innovativ ressurs som kan spille en viktig rolle i å transformere og optimalisere helsevesenet i Norge. I dette blogginnlegget ser vi på sikkerhet og etiske vurderinger knyttet til innføring og bruk av KI, eksempler på positive effekter og hvordan man bør gå frem for å komme i gang med KI.

Kunsten å ta beslutninger i en VUCA-verden

En vanlig erfaring blant prosjektledere og andre medarbeidere i prosjektarbeid, er at man må forholde seg til mange forskjellige problemstillinger og stadige beslutninger. Noen av disse er rutinebaserte og kan tas der og da, mens andre forutsetter mer forarbeid eller metode. I en verden i evig endring hvor det er vanskelig å forutse hva fremtiden vil bringe, bortsett fra at den mest sannsynligvis blir mer kompleks og uforutsigbar, er det avgjørende at en har et bevisst forhold til de ulike beslutningsmetodene som finnes, og hvilke en bør benytte seg av i ulike situasjoner. I dette innlegget skal jeg si noe om hvordan man kan tilnærme seg strategiske beslutningsprosesser under forskjellige grader av usikkerhet.