Hvordan lede i usikkerhet?

Endringsledelse og transformasjon

5 min. lesning

Verden er i forandring og nye teknologier bidrar til å kraftig øke endringstakten. En endringstakt som vi må tilpasse oss. Samtidig ser vi også effektene av krigen i Ukraina, og hvordan både forventede og uventede hendelser, svært raskt rammer oss og skaper enda flere endringer.

Å styre en skute i et slikt farvann – å lede i usikkerhet – krever nye måter å tenke på, mer smidighet, mer samhold. Nevnte jeg at dette betyr at vi må reagere raskere enn noen gang?

Å forvente det uventede

EN av teoriene rundt Titanic-forliset, er knyttet til hvordan det var helt uventet – om ikke utenkelig – å møte på et isfjell så langt sør som skipet var, og på det tidspunktet. Dette «sjokket» påvirket reaksjonsevnen til utkikksposten nok til at broen fikk beskjeden bare 15-30 sekunder for sent!

Det er dette det handler om; når alt forandrer seg så fort som det det gjør, må vi endre måten vi leder på, måten vi organiserer oss på. Slik at vi til enhver tid er rustet til å reagere raskt nok – også i møte med det totalt uventede.

«Hvordan du klarte deg gjennom pandemien, som nasjon, som by, som virksomhet, som gruppe, eller som individ – enten emosjonelt, økonomisk eller moralsk, er en indikasjon på hvor robust du er, og hvor forberedt du vil være for de neste tiårenes hendelse»


Nassim Taleb, 2020 (Twitter)


Hold deg oppdatert på hva som skjer i smidigverden - abonner på smidigbloggen.


I følge Taleb er karakteristikkene ved en «black swan»-hendelse at de er uforutsigbare, har alvorlige konsekvenser, og at mange retrospektivt vil hevde at hendelsen egentlig var forutsigbar. I så måte kan vi prøve å lage en slags tidslinje på slike hendelser:

black swan hendelserAt «du er her» er plassert på kartet er selvsagt ingen tilfeldighet. Utover strømkrise og rentehevinger, vet vi hva som treffer oss i 2022? Uavhengig av hvor tilpasningsdyktige og robuste vi er, er det at vi er til stede her – også i morgen – ikke noe vi kan ta for gitt. Det holder ikke lenger å fokusere på i dag. Vi må sikre at vi klarer å navigere i dagens utfordringer, samtidig som vi sikrer at vi som individ, organisasjon og nasjon er klar til å møte morgendagens utfordringer – og muligheter.

Fra statisk og tøff – til agil (smidig), sterk og fokusert

En reflektert og belest person fortalte meg for ikke så lenge siden at alle selskapene som var omtalt i den store boken om corporate greatness; «Good to great», ikke lenger eksisterer – fordi de møtte på hendelser de ikke var forberedt på, og som de ikke klarte å takle. Jeg har ikke faktasjekket dette utsagnet, men jeg tror det uansett ligger noe sannhet i det.

Vi vet at det er mange selskaper – sterke selskaper – som tidligere dominerte sitt marked, som nært eller helt bukket under i møte med uventede hendelser. Kanskje er det også dette som er forskjellen på typiske one-hit-wonders (musikere som har en hit og så ikke klarer å slå gjennom med mer), og artister som kontinuerlig fornyer seg og har traversert generasjoner; Rolling Stones, David Bowie, Madonna, Coldplay, og ikke minst vår egne Karpe (for å nevne noen).

Å fornye seg er definitivt noe av nøkkelen til den robustheten vi er på jakt etter, og vi må fornye oss i takt med den stadig økende utviklingstakten rundt oss uten å bli akterutseilt. Dette krever at vi som virksomheter blir mer «smidige» eller «agile» i hvordan vi utvikler oss og våre tjenester, hvordan vi bygger team, og hvordan vi utøver virksomhetsstyringen (governance).

Like lite som det er sant at smidige team ikke trenger ledelse og styring, er det selvsagt helt feil at en smidig virksomhet ikke trenger ledelse. Tvert imot; mer smidighet krever mer styring og ledelse, men smidig ledelse handler mer om målstyring, tilrettelegging for høy utviklings- og endringstakt og oppfølging. Ved å organisere oss i autonome team som hver for seg bidrar til en felles retning og til den utviklingen virksomheten skal ha, vil teamene raskt og effektivt kan skape endringer – som ledelsen kan operasjonalisere inn den helheten som er virksomheten.

Så, hva skal til for å lede i usikkerhet?

Vi trenger verken flere eller færre ledere, men ledere som er tydeligere, smidigere og mer til stede. Vi som ledere må tørre å satse og å feile selv, og vi må tørre å la andre feile. Vi må lede med lidenskap for det vi driver med og med kjærlighet for både virksomheten, menneskene i den, og kloden vår.

For å lede i usikkerhet må vi være mer tydelige på visjonene, strategiene og retningene. Vi må motivere, støtte og tilrettelegge for at alle deler av «maskineriet» har samme forståelse av hvor vi skal, hvor fort vi skal dit, og hvilken styringsfart vi trenger å ha – for å kunne unngå et helt uventet isfjell.

Dette blogginnlegget er skrevet som et innlegg knyttet til Oslo Business Forum 2022 – Future Focused Leadership.

New Call-to-action


Morten Duesund har en doktorgrad innen prosjektfaget, og tung erfaring innen prosjekt-, program- og porteføljeledelse. Den tidligere lederen i Project Management Institute (PMI) i Norge er også vant til å stå på scenen, og deler gladelig av sin kunnskap med kunder, kolleger og medarbeidere.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Survey om Generativ AI: 70% har ikke en klar AI-strategi

AI har udiskutabelt vært 2023s største trend. I Metier har vi den siste tiden støttet norske selskaper og organisasjoner med innføring og bruk av generativ AI («Gen AI»). Det ble raskt klart at vi ikke fant noen god oversikt over status, verdiskaping og planer for bruk av Gen AI i norske private og offentlige organisasjoner. Løsningen ble å selv gjøre en undersøkelse blant norske ledere om deres AI-strategi. Her får du resultatene.

Kan bærekraftig utvikling være lønnsom?

I 2023 er bærekraftig utvikling ikke et nytt uttrykk. Langt ifra. Det kom for første gang i april 1987 da Gro Harlem Brundtland, daværende leder av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling presenterte rapporten ‘’Our Common Future’’. Grunnen for at det omtales mye om bærekraft i dag er at presset for å omstille både samfunn og bedrifter har økt drastisk, i takt med de mange forskningsartiklene som ble publisert de siste tiårene om pågående klimaendringer verden rundt. Den 25.-27. september 2015, da FN feiret sitt syttiårsjubileum, forpliktet Norge seg til 2030-agendaen og dens 17 bærekraftsmål, sammen med 192 andre land. Denne forpliktelsen førte til regelverksendringer og nye krav til virksomheter og individer. Omstillingen kan til tider følges tungvint og gevinstene kan virke utydelige og fjerne. I denne artikkelen skal jeg prøve å vise at det grønne skiftet kan være lønnsomt for deg som er leder.

Hvorfor trenger vi mangfold i teknologibransjen?

I dagens samfunn er teknologi en av de viktigste drivkreftene for endring og ryggraden i alt vi driver med. Mye av makten i hvordan morgendagens samfunn utvikler seg ligger hos de som jobber med nettopp dette. Derfor er det av stor betydning at alle har mulighet til å bli med på reisen og dermed forme fremtiden. Jeg tror ikke man kan lese en avis i dag uten å se overskrifter om kunstig intelligens, metaverse, informasjonssikkerhet og teknologiaksjer- og investeringer. Bak disse overskriftene ligger det også en viktig diskusjon om inkludering og mangfold.