Hvordan lede i usikkerhet?

Endringsledelse og transformasjon

5 min. lesning

Verden er i forandring og nye teknologier bidrar til å kraftig øke endringstakten. En endringstakt som vi må tilpasse oss. Samtidig ser vi også effektene av krigen i Ukraina, og hvordan både forventede og uventede hendelser, svært raskt rammer oss og skaper enda flere endringer.

Å styre en skute i et slikt farvann – å lede i usikkerhet – krever nye måter å tenke på, mer smidighet, mer samhold. Nevnte jeg at dette betyr at vi må reagere raskere enn noen gang?

Å forvente det uventede

EN av teoriene rundt Titanic-forliset, er knyttet til hvordan det var helt uventet – om ikke utenkelig – å møte på et isfjell så langt sør som skipet var, og på det tidspunktet. Dette «sjokket» påvirket reaksjonsevnen til utkikksposten nok til at broen fikk beskjeden bare 15-30 sekunder for sent!

Det er dette det handler om; når alt forandrer seg så fort som det det gjør, må vi endre måten vi leder på, måten vi organiserer oss på. Slik at vi til enhver tid er rustet til å reagere raskt nok – også i møte med det totalt uventede.

«Hvordan du klarte deg gjennom pandemien, som nasjon, som by, som virksomhet, som gruppe, eller som individ – enten emosjonelt, økonomisk eller moralsk, er en indikasjon på hvor robust du er, og hvor forberedt du vil være for de neste tiårenes hendelse»


Nassim Taleb, 2020 (Twitter)


Hold deg oppdatert på hva som skjer i smidigverden - abonner på smidigbloggen.


I følge Taleb er karakteristikkene ved en «black swan»-hendelse at de er uforutsigbare, har alvorlige konsekvenser, og at mange retrospektivt vil hevde at hendelsen egentlig var forutsigbar. I så måte kan vi prøve å lage en slags tidslinje på slike hendelser:

black swan hendelserAt «du er her» er plassert på kartet er selvsagt ingen tilfeldighet. Utover strømkrise og rentehevinger, vet vi hva som treffer oss i 2022? Uavhengig av hvor tilpasningsdyktige og robuste vi er, er det at vi er til stede her – også i morgen – ikke noe vi kan ta for gitt. Det holder ikke lenger å fokusere på i dag. Vi må sikre at vi klarer å navigere i dagens utfordringer, samtidig som vi sikrer at vi som individ, organisasjon og nasjon er klar til å møte morgendagens utfordringer – og muligheter.

Fra statisk og tøff – til agil (smidig), sterk og fokusert

En reflektert og belest person fortalte meg for ikke så lenge siden at alle selskapene som var omtalt i den store boken om corporate greatness; «Good to great», ikke lenger eksisterer – fordi de møtte på hendelser de ikke var forberedt på, og som de ikke klarte å takle. Jeg har ikke faktasjekket dette utsagnet, men jeg tror det uansett ligger noe sannhet i det.

Vi vet at det er mange selskaper – sterke selskaper – som tidligere dominerte sitt marked, som nært eller helt bukket under i møte med uventede hendelser. Kanskje er det også dette som er forskjellen på typiske one-hit-wonders (musikere som har en hit og så ikke klarer å slå gjennom med mer), og artister som kontinuerlig fornyer seg og har traversert generasjoner; Rolling Stones, David Bowie, Madonna, Coldplay, og ikke minst vår egne Karpe (for å nevne noen).

Å fornye seg er definitivt noe av nøkkelen til den robustheten vi er på jakt etter, og vi må fornye oss i takt med den stadig økende utviklingstakten rundt oss uten å bli akterutseilt. Dette krever at vi som virksomheter blir mer «smidige» eller «agile» i hvordan vi utvikler oss og våre tjenester, hvordan vi bygger team, og hvordan vi utøver virksomhetsstyringen (governance).

Like lite som det er sant at smidige team ikke trenger ledelse og styring, er det selvsagt helt feil at en smidig virksomhet ikke trenger ledelse. Tvert imot; mer smidighet krever mer styring og ledelse, men smidig ledelse handler mer om målstyring, tilrettelegging for høy utviklings- og endringstakt og oppfølging. Ved å organisere oss i autonome team som hver for seg bidrar til en felles retning og til den utviklingen virksomheten skal ha, vil teamene raskt og effektivt kan skape endringer – som ledelsen kan operasjonalisere inn den helheten som er virksomheten.

Så, hva skal til for å lede i usikkerhet?

Vi trenger verken flere eller færre ledere, men ledere som er tydeligere, smidigere og mer til stede. Vi som ledere må tørre å satse og å feile selv, og vi må tørre å la andre feile. Vi må lede med lidenskap for det vi driver med og med kjærlighet for både virksomheten, menneskene i den, og kloden vår.

For å lede i usikkerhet må vi være mer tydelige på visjonene, strategiene og retningene. Vi må motivere, støtte og tilrettelegge for at alle deler av «maskineriet» har samme forståelse av hvor vi skal, hvor fort vi skal dit, og hvilken styringsfart vi trenger å ha – for å kunne unngå et helt uventet isfjell.

Dette blogginnlegget er skrevet som et innlegg knyttet til Oslo Business Forum 2022 – Future Focused Leadership.

New Call-to-action


Morten Duesund har en doktorgrad innen prosjektfaget, og tung erfaring innen prosjekt-, program- og porteføljeledelse. Den tidligere lederen i Project Management Institute (PMI) i Norge er også vant til å stå på scenen, og deler gladelig av sin kunnskap med kunder, kolleger og medarbeidere.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

ChatGPT – en game changer

ChatGPT tok oss med storm, i alle fall meg. For en som har vært så heldig å jobbe så tett på teknologi i hele sin karriere, oppleves denne utviklingen som noe helt annet enn å følge pendelen svinge fra tykke til tynne klienter, og tilbake igjen. Dette er et forsøk på å illustrere at vi nå har å gjøre med en ny disruptiv teknologi på høyde med Apples iPhone – smarttelefonen - som brakte oss kommunikasjon og informasjonsdeling rett i lomma, og som vi ikke engang visste at vi trengte… Nå står vi ovenfor en ny game changer - kunstig intelligens - som åpner for helt nye og uoppdagede muligheter for automatisering og funksjonalitet. I dette blogginnlegget skal vi under panseret på ChatGPT og se på hva som skiller den fra andre verktøy og hvilke muligheter det kan gi for fremtiden.

Hvilke evner trenger vi for å trives videre i det 21. århundre?

Når vi tenker på teknologi, tenker vi ofte på de fordelene økt digitalisering og automatisering kan gi oss. Men hvordan påvirker den digitale utviklingen mennesket i seg selv når verden rundt oss blir stadig mer digitalisert? Vi har sett, og ser, en forandring i oss. Teknologien påvirker alt fra håndskrift og finmotorikk, til måten vi finner kjærlighet på, måten vi tenker på og hvilke ferdigheter vi verdsetter og lærer videre. Et av Yuval Hararis poenger er at teknologi har en unektelig og varig effekt på oss som mennesker. En effekt som vi ikke helt vet omfanget av enda. Hvordan kommer den stadig økende digitale akselerasjonen til å påvirke oss og jobbmarkedet rundt oss? Og hvilke evner kommer vi til å trenge for å kunne trives i en verden som er stadig mer farget av teknologi?

Hvordan bidrar empati til innovasjon?

Hva har empati med produktivitet å gjøre, og hvorfor er det viktig at vi jobber brukerfokusert? Dette var noen av spørsmålene Martin Lindström svarte på i sitt innlegg på Oslo Business Forum når han snakket om hvordan empati bidrar til innovasjon. Men hva betyr det egentlig at du skal bruke empati for å innovere? Å innovere handler om å skape noe nytt som er både nyttig og kan nyttiggjøres. Fornyelse og nyskaping er selve nøkkelen til økt produktivitet.