Hvem egner smidig seg for?

Smidige metoder

5 min. lesning

Mange bedrifter har forsøkt å benytte smidige prinsipper, men opplever de samme utfordringene som før. I organisasjonene finnes det pådrivere for å prøve ut nye måter å drive prosjekter på, men mange prosjektdeltagere holder seg til de gamle metodene. Mange ledere har tro på at valg av smidige metoder skal gi gode resultater og gevinster, men resultatene uteblir. «Alle» snakker om smidige prosjekter, men hva skal til for å lykkes?

I dette blogginnlegget tar vi for oss hvordan forankring i ledelsen og involvering nedover i verdikjeden er grunnleggende forutsetninger for å lykkes med implementering av smidig metode.

Bakgrunn for smidig arbeidsmetode

På begynnelsen av 2000-tallet begynte software-selskaper å teste ut nye prosjektmetoder. De ønsket å redusere risiko forbundet med utvikling av komplekse produkter og løsninger. Eller sagt på en annen måte; øke grad av suksess og gevinster. Denne utprøvingen resulterte i flere rammeverk for smidige prinsipper som for eksempel Scrum, Lean og Kaizen.

Softwareselskaper hadde teknologiske fordeler som ga dem fleksibilitet til å prøve ut nye måter å drive effektiv produktutvikling på. Bare tenk på hvordan ny teknologi Software as a Service (SaaS) åpnet for muligheten til å slippe endringer og nyheter til bestemte brukergrupper både enkelt og hyppig, i motsetning til å distribuere nye versjoner på «big bang»-vis én til to ganger i året med all den administrasjon og kostnader det medførte.

En av de viktigste faktorene for at de lykkes med endring til smidigere leveranser var at de hadde forankring i ledelse og verdikjeden i selskapene. De fikk bevist at smidige metoder virket og ga raskere og bedre gevinster en gamle metoder. Risikoen ble også redusert da det er lettere å ha kontroll på flere iterative små enn få store og komplekse endringer. Raske tilbakemeldinger fra brukere og mulighet til raske justeringer gjorde også at det var lettere å dekke ønskene til sluttbrukerne


Hold deg oppdatert på hva som skjer i smidigverden - abonner på smidigbloggen.

Kjennetegn på vellykkede bedrifter

Typiske kjennetegn ved velfungerende smidige selskaper er at sluttbrukeren og gevinster er i hovedfokus. Forretningssiden i bedriften er sterkt involvert sammen med IT-organisasjonen. Teamene som leverer løsninger er selvstyrende, innovative og har tverrfaglig kompetanse. Roller og rutiner er definerte men fleksible.

Hvordan komme i gang med smidig?

Å gå fra en tradisjonell måte å levere løsninger på til en mer smidig tilnærming, innebærer altså en viss endringsprosess. Det krever god forankring i ledelsen både hos forretningssiden og i IT-organisasjonen. Man bør velge seg ut en egnet leveranse innenfor et begrenset område. Egnede leveranser kan for eksempel være utvikling av innovative løsninger rettet direkte mot sluttkunder/brukere. Man kan starte med smidig tidlig i utviklingen. De første leveransene kan bestå av for eksempel dokumentasjon eller systemarkitektsleveranser før selve utviklingen starter.

Økte gevinster

For å øke gevinstene i bedriftene gjennom smidig må man trene organisasjonen i å jobbe smidig. Det må defineres små arbeidspakker som inneholder klare krav og definerte gevinster slik at disse kan testes og måles når de er levert. Ledelsen må skjønne, forstå behovet for, støtte og være delaktig i smidige leveranser for å få full effekt. Det å legge over til smidig arbeidsmåte vil ta litt tid, men en trygg vei til å bli vellykket er å levere litt og fokusere på kontinuerlig tilbakemeldinger og forbedringer.

Læring, forbedring og roller

Læring er viktig for å lykkes både som ledere og på prosjekt/team-nivå. Typisk for smidig er også tett samhandling mellom teammedlemmene, med faste, hyppige og korte møter i løpet av iterasjonen der avklaringer og spørsmål diskuteres. For teammedlemmene vil dette erfaringsmessig oppleves som konstruktivt. Dette er fordi man raskt ser resultater av det som leveres, og prosessen oppmuntrer til et tillitsbasert samarbeid. Det er også viktig å ha gode rollebeskrivelser samt oppnå forståelse for disse rollene. Selv om smidig er fleksibelt, er det for mange en ny måte og jobbe på.

Hvilke bransjer er egnet for smidig?

Smidig som prosjektmetode oppsto som sagt i softwarebransjen. De senere årene har også mange private og offentlige virksomheter, uavhengig av sektor, hatt stor nytte av smidig leveranser. Det er gjerne innenfor utvikling av nye innovative produkter/løsninger hvor man trenger rask utvikling og endring i markedet ut mot kunder og sluttbrukere. Det er også interessant å merke seg at større offentlige etater er åpne for å teste ut smidig rammeverk der krav til dokumentasjon, omfattende prosesser, regelverk og lovkrav er ikke til hinder for det.

… så hvem egner smidig seg for?

Kort sagt: smidige metoder passer for mange. De fleste virksomheter må kunne respondere kjapt på endringer i markedet eller det området de opererer i. Både trender, forventet adferd hos forbrukere og plutselige endringer i verdensbildet gjør at virksomheter generelt har stor gevinst av å kunne reagere raskt. En smidig tilnærming til prosjektarbeid hjelper til for å lykkes med produktutvikling, innovasjon, eller leveranse av ulike typer tjenester.

Selv om smidig springer ut av software-bransjen, har mange andre bransjer kommet etter. Men enkelte opplever fremdeles utfordringer ved å få smidige arbeidsmetoder implementert på en måte som gjør at gevinstene virkelig synes. En kombinasjon av god forankring i ledelsen og involvering av organisasjonen er grunnleggende forutsetninger for å lykkes med smidig metode.

Abonner på smidigbloggen


Lars har mer enn 15 års erfaring som internasjonal prosjektleder og programleder. Han har ledet komplekse transformasjonsprosjekter hvor han har jobbet tett med både IT- og forretingsmiljøer, fra minimum viable product (MVP) til ferdig leveranse. Han har blant annet vært med på å bygge opp et internasjonalt program med 50+ ressurser basert på Scaled Agile rammeverk. Lars har Advanced Master og Master Prosjektleder sertifisering fra George Washington Universitet, PRINCE2- og PMP-sertifisering og har deltatt på flere globale lederkurs. Han er utdannet ingeniør innen teleteknikk, og har studert matematikk på universitetet i Oslo, Som person motiveres Lars av engasjement i forretnings- og organisasjonsendringer gjennom innovasjon og digital transformasjon. Elisabet har lang erfaring som prosjekt- og programleder med høy kompetanse innen planlegging, risiko-, kostnads- og kvalitetsstyring i it-prosjekter og leveranseprosjekter. Hun har opparbeidet seg mye erfaring med endringsledelse og oppbygging av tverrfaglige, globale team, og bistått prosjekter med innføring av prosesser for forbedring. Elisabet har sertifisering som Scrum Master samt sertifisering i PRINCE2® og Disruptive Innovation. Hun har en bachelor som teknisk fagoversetter samt prosjektledelse. På fritiden dyrker hun flere aktiviteter innen friluftsliv, med særlig vekt på ski og seiling.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Produkteieren - den smidige kunstneren

De fleste av oss har sett en film vi virkelig elsker – et mesterverk i så måte, som har vekket noe i oss og fått oss til å føle på kraftige følelser. Da husker vi kanskje hvem som spilte rollene i filmen, hvem helten eller heltinnen er. Men tenker vi noe særlig på de som står bak? På rekvisitører, de som står for lyden, eller for den saks skyld på regissøren? Det er jo i stor grad disse bakmennene og kvinnene som får filmen til å fremstå slik den gjør, som skaper det meste av kunsten som tilfører det som skal til for å få skuespillerne til å skinne. Slik er det også i smidig sammenheng: Det er produkteieren som får produktorganisasjonen til å skinne. Som produkteier er det du som er regissøren, og det er du som skal få frem det beste i organisasjonen rundt deg. Her får du noen råd på veien. 

Smidige prinsipper kan gi mer verdi for pengene

Alle drømmer vi om å få mest mulig ut av hver investert krone. Så hvorfor er det så vanskelig i praksis? Endringstakten i samfunnet er stadig økende, og tid er penger. Det å komme raskt ut til brukerne, være seg om de er interne eller eksterne med rett innhold, er derfor en av de viktigste driverne vi ser. Virksomheter har sjeldent uendelig med ressurser å sette inn for å løse ett problem, så hvordan velger vi riktig tiltak?

Planning poker – også for de uten pokerfjes

Smidige prosjekter byr på masse spenning og dynamikk – til og med i form av kortspill. Agile team har derfor innsett at de ved siden av å skrive kode også kan more seg på jobb med å spille en form for poker. Poker har en lang og noe lyssky historie. Men i den smidige prosjektverden har dette kortspillet et helt annet formål enn å vinne motspillerens poker-chips. I et smidig perspektiv brukes poker til planlegging av oppgaver som gjenstår å fullføre. Så her kan man ikke forvente en royal flush, og det kan spilles uten å bruke solbriller – for de som ikke har pokerfjes.