ChatGPT – en game changer

Endringsledelse og transformasjon

7 min. lesning

ChatGPT tok oss med storm, i alle fall meg. For en som har vært så heldig å jobbe så tett på teknologi i hele sin karriere, oppleves denne utviklingen som noe helt annet enn å følge pendelen svinge fra tykke til tynne klienter, og tilbake igjen. Dette er et forsøk på å illustrere at vi nå har å gjøre med en ny disruptiv teknologi på høyde med Apples iPhone – smarttelefonen - som brakte oss kommunikasjon og informasjonsdeling rett i lomma, og som vi ikke engang visste at vi trengte… Nå står vi ovenfor en ny game changer - kunstig intelligens - som åpner for helt nye og uoppdagede muligheter for automatisering og funksjonalitet.

I dette blogginnlegget skal vi under panseret på ChatGPT og se på hva som skiller den fra andre verktøy og hvilke muligheter det kan gi for fremtiden.

I motsetning til andre banebrytende løsninger som smarttelefonen og sosiale medier, har ChatGPT fått overveldende mange brukere på veldig kort tid. En viktig sammenlignbar milepæl er merket på 1M antall brukere.

Teknologi/løsning 1. mill. brukere
Facebook 10 mnd.
Spotify 5 mnd.
Instagram 2.5 mnd.
iPhone 74 dgr.
ChatGPT 5 dgr.


Kilde: ChatGPT

Teknologien bak ChatGPT

Hva er den store fascinasjonen for denne chatboten? ChatGPT står for Chat Generative Pre-trained Transformer. Hva innebærer så det? Denne teknologien gjør det faktisk mulig for verktøyet å simulere meningsfull kommunikasjon mellom mennesker.

Teknologien er utviklet av selskapet OpenAI og er basert på GPT-3.5. Denne teknologien bygger på dyplæringsmodeller og algoritmer som kalles for storskala språkmodell (large language model – LLM). LLM-er er verktøy for kunstig intelligens som kan lese, oppsummere, oversette tekst og forutsi ord i en setning slik at det kan simulere muntlig og skriftlig menneskelig kommunikasjon. De trenes opp med veldig store mengder data for å lære så presist som mulig å forutsi hvilket ord som vil være det neste i en setning. Og med ChatGPT har man fått til en interaksjon med konvensjonell kommunikasjon som er overraskende menneskelig.


Hold deg oppdatert på hva som skjer i smidigverden - abonner på smidigbloggen.


Litt mer om hva som er under panseret på ChatGPT

GPT-3 ble trent opp med 570Gb med tekst og forholder seg til 175 milliarder parametere. Dette resulterte i at modellen klarte å utføre oppgaver som den ikke eksplisitt var trent opp til, som det å oversette setninger fra engelsk til fransk. I GPT-3.5 inkluderte opptreningsmaterialet også kode og informasjon fra det store internett, og blant annet diskusjoner fra Reddit. Reddit er et nettsamfunn som diskuterer og kommenterer alle mulige temaer og nisjer, dog i en organisert form. Denne innholdsrike informasjonen bidro til å lære ChatGPT menneskelig dialog og kommunikasjonsform. Den neste versjonen, GPT 4.0, vil ha så mye som 100 trilliarder parametere. Ifølge rykter skal denne versjonen slippes første kvartal 2023.

Hva skiller ChatGPT fra andre verktøy for kunstig intelligens?

Det unike med ChatGPT og som gjør den ulik andre LLM-er er opptreningen den i tillegg har fått med såkalt forsterket læring (reinforcement learning with human feedback – RLHF). Dette ekstra laget med opptrening gjør det mulig for denne chatboten å resonnere og svare som oss mennesker, og ikke kun forutsi det neste ordet i en setning. I bakkant av denne opptreningen ligger datasett med sammenligninger av ulike svar som vi mennesker foretrekker, slik at ChatGPT kan forutsi hvilke svar du og jeg anser som gode og tilfredsstillende (Motti, R. 2022). På grunn av dette vil den også utfordre noen spørsmål og se bort fra deler av spørsmål som ikke gir mening. Disse egenskapene gir ChatGPT en helt annen status enn sine kollegaer.

Teknologien er i dag ikke tilkoblet internett, og inneholder ikke informasjon av nyere dato enn 2021. Når den blir koblet til «world wide web» vil den få tilgang på like mye informasjon som andre søkemotorer.

ChatGPT er som vi nå forstår ikke en vanlig chatbot som vi møter på diverse kundesentre. Den gir oss verdifull informasjon tilbake som er nyttig, stort sett riktig og harmløs. Det er et poeng at denne boten er programmert til å ikke gi støtende svar. Et annet poeng er at outputen som presenteres er avhengig av inputen, så jo bedre spørsmål desto bedre svar. Siden ChatGPT foreløpig ikke er tilkoblet internett er den heller ikke oppdatert på de siste aktuelle hendelser og svarene som genereres kan inneholde faktafeil. Men når dette skjer vil den berikes med likt innhold som søkemotorer som Google og sannsynligvis bli deres største (og argeste) konkurrent.

Hva kan ChatGPT brukes til?

Automatisering ved hjelp av ChatGPT og kunstig intelligens vil kunne forenkle mange funksjonsområder. Den vil sette en helt ny standard for chatboter som skal besvare kundehenvendelser. Den har vist seg å være veldig dyktig til å lage troverdige tekster av ulik karakter på noen få sekunder. Det må være en velsignelse for markedsførere som nå kan få effektive SoMe-poster på kort tid. Den er langt bedre til å oversette og gi mer naturlig og meningsfull flyt i teksten som det oversettes til enn tilgjengelige verktøy i dag. ChatGPT kan brukes som en språkassistent med talestyring. Selv utviklere bruker dette verktøyet for å kvalitetssikre kode og til og med få skreddersydd kode. Det finnes også eksempler på at ChatGPT har laget hele IT-tjenester.

Denne teknologien er så ny at vi ikke helt ser omfanget av bruksområdene for den. Men det er ingen tvil om at vi vil stå overfor mange etiske dilemmaer med et slikt sterkt verktøy. Videregående skole og høyere utdanning har allerede blitt utfordret, og det er ingen overraskelse at dagens unge og lovende ser på dette som fremtiden og en mulighet til å utvikle samfunnet. Men utdanningssektoren famler med å finne en god struktur for å bruke ChatGPT, og det er ikke så overraskende med nye disruptive teknologier. Løsningen foreløpig er å forby det i visse sammenhenger, inntil det utvikles tilsvarende AI-løsninger som kan avsløre om besvarelser og hjemmeeksamener er basert på ChatGPT.

For beslutningstakere kan det være fristende å ty til denne teknologien for en rettledning i veivalgene som skal tas. Og hvorfor ikke? Ved å stille de gode spørsmålene kan outputen føre til gode og sunne valg. Men det vil være viktig å ha et eierskap til beslutningene og ikke gjøre forhastede konklusjoner basert på tilsynelatende gode svar fra en dyktig chatbot. For det er det dette fortsatt er; kunstig intelligens som er godt trent til å tenke som oss mennesker, selv om det er gjort på en svært sofistikert måte.

Muligheter og utfordringer med ChatGPT i fremtiden

Det vil nok være mange politikere og jurister som vil klø seg i hodet i tiden fremover når vi skal forsøke å etablere en slags orden og regulere lovgivningen med inntreden av kunstig intelligens. Det vil være bekymringer for negative konsekvenser av dette, enten i form av jobber som går tapt eller forskjellsbehandling. Vi vil definitivt også møte nye utspekulerte metoder for nettsvindel og nettkriminalitet med kunstig intelligens. Til tross for dilemmaene som vil møte oss må vi kommersialisere og maksimere nytten dette gir oss. Utfordringene må vi håndtere som vi har gjort med andre teknologier tidligere, for at vi skal effektivisere og utvikle det samfunnet vi lever i.

Dette svarer ChatGPT om sin egen fremtid:

ChatGPT om fremtidenReferanse: Motti, R. (2022), What is ChatGPT and how can you use it? Search Engine Journal

New Call-to-action


Eric jobber som senior manager i vår Digital-avdeling, og har lang erfaring i å lede utviklings- og implementeringsprosjekter på tvers av ulike bransjer. Han har tidligere jobbet som rådgiver ved Miljøverndepartementet, senior IT-rådgiver ved Oslo Kommune plan- og bygningsetaten, Senior prosjektleder ved Atea og Crayon, samt sist IT-Leder/Senior prosjektleder ved Capgemini Norge. Eric har en lidenskap for teknologi og innovative løsninger som utfordrer virksomheten. Han motiveres av utvikling og få til forbedring igjennom teknologi og digitalisering. Eric er Cand.Scient fra Universitetet i Oslo og er i tillegg utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen NMBU.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Survey om Generativ AI: 70% har ikke en klar AI-strategi

AI har udiskutabelt vært 2023s største trend. I Metier har vi den siste tiden støttet norske selskaper og organisasjoner med innføring og bruk av generativ AI («Gen AI»). Det ble raskt klart at vi ikke fant noen god oversikt over status, verdiskaping og planer for bruk av Gen AI i norske private og offentlige organisasjoner. Løsningen ble å selv gjøre en undersøkelse blant norske ledere om deres AI-strategi. Her får du resultatene.

Kan bærekraftig utvikling være lønnsom?

I 2023 er bærekraftig utvikling ikke et nytt uttrykk. Langt ifra. Det kom for første gang i april 1987 da Gro Harlem Brundtland, daværende leder av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling presenterte rapporten ‘’Our Common Future’’. Grunnen for at det omtales mye om bærekraft i dag er at presset for å omstille både samfunn og bedrifter har økt drastisk, i takt med de mange forskningsartiklene som ble publisert de siste tiårene om pågående klimaendringer verden rundt. Den 25.-27. september 2015, da FN feiret sitt syttiårsjubileum, forpliktet Norge seg til 2030-agendaen og dens 17 bærekraftsmål, sammen med 192 andre land. Denne forpliktelsen førte til regelverksendringer og nye krav til virksomheter og individer. Omstillingen kan til tider følges tungvint og gevinstene kan virke utydelige og fjerne. I denne artikkelen skal jeg prøve å vise at det grønne skiftet kan være lønnsomt for deg som er leder.

Hvorfor trenger vi mangfold i teknologibransjen?

I dagens samfunn er teknologi en av de viktigste drivkreftene for endring og ryggraden i alt vi driver med. Mye av makten i hvordan morgendagens samfunn utvikler seg ligger hos de som jobber med nettopp dette. Derfor er det av stor betydning at alle har mulighet til å bli med på reisen og dermed forme fremtiden. Jeg tror ikke man kan lese en avis i dag uten å se overskrifter om kunstig intelligens, metaverse, informasjonssikkerhet og teknologiaksjer- og investeringer. Bak disse overskriftene ligger det også en viktig diskusjon om inkludering og mangfold.