Hvordan lede i usikkerhet?

Endringsledelse og transformasjon

5 min. lesning

Verden er i forandring og nye teknologier bidrar til å kraftig øke endringstakten. En endringstakt som vi må tilpasse oss. Samtidig ser vi også effektene av krigen i Ukraina, og hvordan både forventede og uventede hendelser, svært raskt rammer oss og skaper enda flere endringer.

Å styre en skute i et slikt farvann – å lede i usikkerhet – krever nye måter å tenke på, mer smidighet, mer samhold. Nevnte jeg at dette betyr at vi må reagere raskere enn noen gang?

Å forvente det uventede

EN av teoriene rundt Titanic-forliset, er knyttet til hvordan det var helt uventet – om ikke utenkelig – å møte på et isfjell så langt sør som skipet var, og på det tidspunktet. Dette «sjokket» påvirket reaksjonsevnen til utkikksposten nok til at broen fikk beskjeden bare 15-30 sekunder for sent!

Det er dette det handler om; når alt forandrer seg så fort som det det gjør, må vi endre måten vi leder på, måten vi organiserer oss på. Slik at vi til enhver tid er rustet til å reagere raskt nok – også i møte med det totalt uventede.

«Hvordan du klarte deg gjennom pandemien, som nasjon, som by, som virksomhet, som gruppe, eller som individ – enten emosjonelt, økonomisk eller moralsk, er en indikasjon på hvor robust du er, og hvor forberedt du vil være for de neste tiårenes hendelse»


Nassim Taleb, 2020 (Twitter)


Hold deg oppdatert på hva som skjer i smidigverden - abonner på smidigbloggen.


I følge Taleb er karakteristikkene ved en «black swan»-hendelse at de er uforutsigbare, har alvorlige konsekvenser, og at mange retrospektivt vil hevde at hendelsen egentlig var forutsigbar. I så måte kan vi prøve å lage en slags tidslinje på slike hendelser:

black swan hendelserAt «du er her» er plassert på kartet er selvsagt ingen tilfeldighet. Utover strømkrise og rentehevinger, vet vi hva som treffer oss i 2022? Uavhengig av hvor tilpasningsdyktige og robuste vi er, er det at vi er til stede her – også i morgen – ikke noe vi kan ta for gitt. Det holder ikke lenger å fokusere på i dag. Vi må sikre at vi klarer å navigere i dagens utfordringer, samtidig som vi sikrer at vi som individ, organisasjon og nasjon er klar til å møte morgendagens utfordringer – og muligheter.

Fra statisk og tøff – til agil (smidig), sterk og fokusert

En reflektert og belest person fortalte meg for ikke så lenge siden at alle selskapene som var omtalt i den store boken om corporate greatness; «Good to great», ikke lenger eksisterer – fordi de møtte på hendelser de ikke var forberedt på, og som de ikke klarte å takle. Jeg har ikke faktasjekket dette utsagnet, men jeg tror det uansett ligger noe sannhet i det.

Vi vet at det er mange selskaper – sterke selskaper – som tidligere dominerte sitt marked, som nært eller helt bukket under i møte med uventede hendelser. Kanskje er det også dette som er forskjellen på typiske one-hit-wonders (musikere som har en hit og så ikke klarer å slå gjennom med mer), og artister som kontinuerlig fornyer seg og har traversert generasjoner; Rolling Stones, David Bowie, Madonna, Coldplay, og ikke minst vår egne Karpe (for å nevne noen).

Å fornye seg er definitivt noe av nøkkelen til den robustheten vi er på jakt etter, og vi må fornye oss i takt med den stadig økende utviklingstakten rundt oss uten å bli akterutseilt. Dette krever at vi som virksomheter blir mer «smidige» eller «agile» i hvordan vi utvikler oss og våre tjenester, hvordan vi bygger team, og hvordan vi utøver virksomhetsstyringen (governance).

Like lite som det er sant at smidige team ikke trenger ledelse og styring, er det selvsagt helt feil at en smidig virksomhet ikke trenger ledelse. Tvert imot; mer smidighet krever mer styring og ledelse, men smidig ledelse handler mer om målstyring, tilrettelegging for høy utviklings- og endringstakt og oppfølging. Ved å organisere oss i autonome team som hver for seg bidrar til en felles retning og til den utviklingen virksomheten skal ha, vil teamene raskt og effektivt kan skape endringer – som ledelsen kan operasjonalisere inn den helheten som er virksomheten.

Så, hva skal til for å lede i usikkerhet?

Vi trenger verken flere eller færre ledere, men ledere som er tydeligere, smidigere og mer til stede. Vi som ledere må tørre å satse og å feile selv, og vi må tørre å la andre feile. Vi må lede med lidenskap for det vi driver med og med kjærlighet for både virksomheten, menneskene i den, og kloden vår.

For å lede i usikkerhet må vi være mer tydelige på visjonene, strategiene og retningene. Vi må motivere, støtte og tilrettelegge for at alle deler av «maskineriet» har samme forståelse av hvor vi skal, hvor fort vi skal dit, og hvilken styringsfart vi trenger å ha – for å kunne unngå et helt uventet isfjell.

Dette blogginnlegget er skrevet som et innlegg knyttet til Oslo Business Forum 2022 – Future Focused Leadership.

New Call-to-action


Morten Duesund har en doktorgrad innen prosjektfaget, og tung erfaring innen prosjekt-, program- og porteføljeledelse. Den tidligere lederen i Project Management Institute (PMI) i Norge er også vant til å stå på scenen, og deler gladelig av sin kunnskap med kunder, kolleger og medarbeidere.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Kunstig intelligens i norsk helsesektor

Kunstig intelligens (KI), eller Artificial Intelligence (AI), har blitt en sentral aktør og et virkemiddel for innovasjon og effektivitet. Norges nasjonale strategi for KI ble lagt fram allerede i januar 2020, og peker på at KI er en teknologi som kan få stor betydning for samfunnsutviklingen, forbedre offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping i næringslivet, dette gjelder også for norsk helsevesen. Helsepersonellkommisjonen identifiserer blant annet kunstig intelligens som en av de teknologiene som potensielt kan bidra til økt effektivitet og forbedrede tjenester innenfor den norske helsetjenesten. Dette peker på anerkjennelsen av kunstig intelligens som en innovativ ressurs som kan spille en viktig rolle i å transformere og optimalisere helsevesenet i Norge. I dette blogginnlegget ser vi på sikkerhet og etiske vurderinger knyttet til innføring og bruk av KI, eksempler på positive effekter og hvordan man bør gå frem for å komme i gang med KI.

Kunsten å ta beslutninger i en VUCA-verden

En vanlig erfaring blant prosjektledere og andre medarbeidere i prosjektarbeid, er at man må forholde seg til mange forskjellige problemstillinger og stadige beslutninger. Noen av disse er rutinebaserte og kan tas der og da, mens andre forutsetter mer forarbeid eller metode. I en verden i evig endring hvor det er vanskelig å forutse hva fremtiden vil bringe, bortsett fra at den mest sannsynligvis blir mer kompleks og uforutsigbar, er det avgjørende at en har et bevisst forhold til de ulike beslutningsmetodene som finnes, og hvilke en bør benytte seg av i ulike situasjoner. I dette innlegget skal jeg si noe om hvordan man kan tilnærme seg strategiske beslutningsprosesser under forskjellige grader av usikkerhet.

Slik slår du sammen selskaper med suksess

Sammenslåinger, eller fusjoner, kan være vanskelige prosesser hvor det er lett å trå feil. Men om dere lykkes kan en sammenslåing føre til store verdiutløsning. Så hva skal til for at en sammenslåing går bra? I dette blogginnlegget tar vi deg gjennom hva en sammenslåing innebærer, hva utfordringene kan være ved en slik fusjon, hvilke konsekvenser en mindre vellykket integrasjon kan ha, og hvilke faser en vellykket sammenslåing bør gå gjennom. Søkelyset her er satt på sammenslåinger i privat sektor med bakgrunn i et oppkjøp. Men mange av prinsippene her er prinsipper like relevante for offentlige sammenslåingsprosesser. Noen er av prosessene er like aktuelle for salgs- og oppsplittingsprosesser.