Du har ikke kontroll på dataene dine!

Virksomhetsstyring

5 min. lesning

Er det virkelig slik at organisasjoner i Norge er klare for å bli datadrevne? Ja noen er det, men vi vil påstå det motsatte er tilfellet for flere. Og ofte avdekker vi at de som tror de har kontroll må gå en runde til med seg selv.

Hva er egentlig problemet?

En datadreven organisasjon er en organisasjon som benytter seg av den dataen de har til å ta beslutninger basert innsikt, og til å drive bedriften fremover tuftet på fakta. Har vi tatt innover oss den vanvittige produksjonen av data som produseres hver dag uten at den brukes til noe? Alle de manuelle transaksjonene som gjøres for å sammenstille informasjon fra flere kilder basert på «gode» innarbeidede rutiner fra tidligere ansatte.

Kjenner du deg igjen i noe av følgende, er du kanskje mer i kategorien «datautfordret» enn «datadreven»:

  • Er det «noen» som har ansvaret for datakvaliteten?
  • Er medarbeiderne overarbeidet hver gang det er månedsavslutning eller kvartalsrapportering?
  • Er den digitale roadmappen nedfelt, men ingen vet hvor den er?
  • Settes det opp enda et Excel-kurs?

Dette er tydelige sykdomstrekk, men som heldigvis kan kureres.

Erkjenn, og ta tak i lavthengende frukter

Erkjennelse er første steg ut av problemene. Etabler først en plan som harmonerer med den digitale roadmappen dere har lagt. Sørg for at planen er forankret og at det frigjøres kapasitet og midler til å realisere den.

La oss ta de lavthengende fruktene først og gi organisasjonen noen «Quick Wins». Det gir initiativet vind i seilene. Se etter de manuelle oppgavene medarbeiderne sitter med, og som åpenbart kunne blitt gjort automatisk. Slik gjør vi arbeidshverdagen enklere for alle.

De klassiske eksemplene på dette er økonomiske data fra flere kilder som lastes over i Excel-ark, og som det jobbes med over tid. Her dupliseres data, og manuelle rutiner er grobunn for feil. I tillegg tar dette mye tid. Tid som burde vært brukt til analyse og innsikt istedenfor å sammenstille tall manuelt. Tid som egentlig ikke finnes, men som skapes etter at middagen er fortært og barna lagt!


Hold deg oppdatert på hva som skjer i smidigverden - abonner på smidigbloggen.


Få orden på dataene!

Så hva gjør vi da etter å ha forankret planen og midlene er på plass? Jo vi ser på de systemer vi allerede har. I disse systemene ligger en nesten utømmelig mengde data og mer enn nok til å bli den datadrevende bedriften vi ønsker.

Det er viktig å etablere en governance-modell for hvordan data skal flyte, samt å gjøre en gjennomgang av datakvalitet for de ulike systemene i organisasjonen.

Finn ut behovet for rapportering i organisasjonen og hvilke kilder/systemer denne informasjonen ligger lagret i. Relevant data for å dekke behovet kan deretter flyttes inn i en datalake (en form for innsjø med alle dine viktigste data), struktureres og maseres for å til slutt visualiseres i rapporter som kan deles med organisasjonen.

Ettersom modenheten i organisasjonen øker, vil det være behov for å legge til flere kilder i datalaken. Dette vil gjøre det mulig å kombinere data på tvers av de forskjellige kildene som skaper en ny type innsikt som ikke har vært tilgjengelig tidligere ved rapportering i Excel.

Hva får vi igjen for denne innsatsen?

Alt dette vil selvfølgelig være helautomatisert og løsningen er skalerbar i alle bauer og kanter. Da blir hverdagen vakker for de ansatte. Bedriften kan ta datadrevne beslutninger basert på innsikt og analyse gjort av de ansatte.

Nye fremstillinger av data gir rom for å fange opp trender man ikke tidligere har sett. Resultatet av det er at man får muligheten til å optimalisere driften basert på fakta.

Magefølelse eller fakta? Ja takk, begge deler

Noen vil alltid hevde at lite slår en god magefølelse, basert på erfaring. Bedre oversikt over data gjør at det er mye lettere å ta gode beslutninger. Du kan kombinere det du kan og vet med et godt faktagrunnlag. Og det er nettopp det man ønsker når man skal bli virkelig datadreven.

Er vi klare for kunstig intelligens?

Kan man egentlig vente med å gå i gang? Nei, vil vi si. Rett rundt hjørnet ligger Generativ AI og lurer. Vi ser flere som hopper bukk over å ha struktur på dataene, og tror at kunstig intelligens vil hjelpe dem med det. Det er ikke riktig.

Kvaliteten på det du får ut er aldri bedre enn kvaliteten på det du putter inn. Skal man utnytte potensialet i denne teknologien må man har struktur på dataene, kvaliteten på plass og automatisert prosessene.

Her kan du ikke hvile på laurbærene, med mindre du har lyst til å sakke akterut.

Veien fra magefølelse til kontroll går via struktur på dataene, og det ligger til grunn for at du skal henge med i fremtiden.

New Call-to-action


Nicolay har lang fartstid i consulting, hvor han har vært konsulent, løsningsarkitekt og prosjektleder for viktige digitale initiativer. Han leder Metiers nysatsning på business intelligence og analyse.  Nora har nærmere 10 års erfaring med Microsoft produktene Dynamics 365, både Finance og Sales, og særlig rapporteringsverktøyet Power BI. Hun er fagansvarlig i Metier sin nysatsning innenfor business intelligence og analyse, og har en spesiell passion for å gi folk en bedre arbeidshverdag gjennom automatisering av rapportering.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Slik slår du sammen selskaper med suksess

Sammenslåinger, eller fusjoner, kan være vanskelige prosesser hvor det er lett å trå feil. Men om dere lykkes kan en sammenslåing føre til store verdiutløsning. Så hva skal til for at en sammenslåing går bra? I dette blogginnlegget tar vi deg gjennom hva en sammenslåing innebærer, hva utfordringene kan være ved en slik fusjon, hvilke konsekvenser en mindre vellykket integrasjon kan ha, og hvilke faser en vellykket sammenslåing bør gå gjennom. Søkelyset her er satt på sammenslåinger i privat sektor med bakgrunn i et oppkjøp. Men mange av prinsippene her er prinsipper like relevante for offentlige sammenslåingsprosesser. Noen er av prosessene er like aktuelle for salgs- og oppsplittingsprosesser.

Fra Fat Cat til Fast Cat: Utforsking og implementering av business agility

Opplevde du at temaet for årets Oslo Business Forum, “thriving in chaos” var spennende og interessant, og kanskje til og med traff deg og de utfordringene du føler på i din virksomhet i dag? Da er business agility noe du bør se nærmere på. Business agility har blitt essensielt for dagens virksomheter. Evnen til å tilpasse seg, innovere og levere verdi raskt gir en betydelig konkurransefordel. Selv store organisasjoner kan navigere smidig og presist ved å jobbe etter prinsippene for business agility eller smidige virksomheter. En god sammenligning mellom en tradisjonell virksomhet og en smidig virksomhet er metaforen «fat cat» vs. «fast cat». En «fat cat» er tungrodd, treig til å respondere på endring og preget av byråkrati. En «fast cat» er smidig, tilpasningsdyktig og i stand til å endre seg kjapt. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hva business agility egentlig er, hvilke fordeler det kan gi og hvordan din virksomhet kan gå fra å være en «fat cat» til en «fast cat».

Betraktninger om usikkerhet

Å lede et prosjekt eller en bedrift krever planlegging. Fremtidige aktiviteter skal forberedes og gjennomføres i samsvar med en forhåndsdefinert strategi, slik at man oppnår en verdiskapende effekt eller tar skritt på veien mot en visjon. Ettersom fremtiden av natur er ukjent, blir denne planleggingen ofte en risikosport. Det kan derfor være klokt å lytte til hva eksperter mener om håndtering av usikkerhet. Oslo Business Forum inviterte Aswath Damodaran, professor ved Stern School of Business ved New York University, til et webinar i forkant av konferansen i 2023. I dette innlegget vil jeg dele professorens råd til ledere. Før jeg begynner, vil jeg gjerne understreke at mens Damodarans perspektiver på usikkerhet og beslutningstaking er interessante, er jeg ikke nødvendigvis enige i alle hans påstander. Noen av hans utsagn kan til og med betraktes som kontroversielle. Likevel gir hans teorier verdifulle perspektiver på håndtering av usikkerhet i forretningsverdenen. Å tenke på ledere som perfekt rasjonelle beslutningstakere er sjeldent helt realistisk, spesielt i en verden preget av kompleksitet og usikkerhet.