Dette er de smidige rammeverkene

Smidige metoder

3 min. lesning

Hvordan kommer du i gang med smidig omstilling? Det smidige landskapet kan være en jungel hvis du ikke kjenner mulighetene på forhånd. I dette blogginnlegget har vi skissert et kart som gir deg oversikt over de største smidige rammeverkene.

Verden har alltid forandret seg, men sjelden så raskt som nå. Den teknologiske utviklingen knytter oss sammen til alle døgnets tider, og det gjør det vanskelig for mange organisasjoner å planlegge og utføre oppgaver på samme måte som før.

Flere og flere virksomheter har problemer med å gjennomføre en del av prosjektene sine innenfor rammene av en såkalt fossefallsmodell. Krav om hurtige endringer og løpende justeringer skaper behov for en mer fleksibel arbeidsflyt. Derfor går mange over til å bruke smidige metoder i prosjekter hvor det er formålstjenlig.

Hvorfor ta den smidige veien?

De tre viktigste årsakene er ofte:

  1. Et ønske om å akselerere produktutviklingen
  2. Et ønske om bedre håndtering av skiftende prioriteter
  3. Et ønske om økt produktivitet

Organisasjoner som arbeider smidig, peker på en lang rekke andre fordeler. Smidige metoder skaper fleksible utviklingsforløp, transparent prosjektoversikt, høyere teammoral og mer fornøyde medarbeidere og sluttbrukere.

Disse rammeverkene rommer imidlertid et vell av metoder, opplæringsmuligheter og sertifiseringer. Hvor skal du begynne?


Vurderer du å bruke smidige metoder i ditt team eller virksomhet, eller er du  bare nysgjerrig på smidig og ønsker å lære mer? Les mer om kurset introduksjon  til smidig.


Oppdeling av smidige metoder

Smidige metoder kan inndeles etter to parametere:

  • Graden av skalering
  • Graden av beskrivelse

Skaleringsgrad

Skaleringsgraden angir hvilket nivå metoden passer for. På teamnivå benytter man metoder som brukes av de enkelte team.

På prosjektnivå benytter man metoder for større prosjekter med flere involverte team. På bedriftsnivå benytter man metoder som fremmer samarbeid i hele organisasjonen, det vil si program- og porteføljestyring av flere prosjekter samtidig.

Beskrivelsesgrad

Beskrivelsesgraden angir hvor mange detaljer metoden krever beskrevet.

En metode som Kanban har for eksempel svært lav beskrivelsesgrad fordi den ikke krever at roller eller dokumenter spesifiseres.

Det motsatte er tilfelle med et rammeverk som SAFe® (Scaled Agile Framework). Her stilles det krav til detaljert veiledning om dokumenter, teknikker og roller.

LES OGSÅ: Hvem passer Scaled Agile Framework for?

Metoder og rammeverk med lav beskrivelsesgrad gir større frihet fordi ansvaret overlates til brukerne. Til gjengjeld kan det være vanskeligere å komme i gang med dem fordi mange spørsmål blir stående ubesvart.

Oversikten under viser skalerings- og beskrivelsesgraden for ulike metoder og rammeverk.

skalering-og-beskrivelsesgrad

Last ned e-boken om det smidige landskapet for å få en oversikt over de ulike rammeverkene. For hver metode gjennomgår vi følgende:

  • Hva kjennetegner metoden?
  • Hvem bruker den?
  • Hvilke typer prosjekter eller oppgaver brukes den til?
  • Hvor utbredt er den?
  • Hvilke sertifiseringer kan du oppnå?
Meld deg på kurs å få en introduksjon til smidig

I Metier løser vi utfordringer som betyr noe, både for våre kunder og for samfunnet generelt. Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til bærekraftig utvikling gjennom bedre prosjekter, virksomhetsutvikling og transformasjon. Målet vårt er å være det selskapet kundene kontakter når de skal planlegge og gjennomføre verdiskapende prosjekter, utviklings- og endringsinitiativ.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Er det lean eller prosjektledelse?

Det siste tiåret har lean vært et av de store temaene innenfor prosjektverden. I Norge ble dette spesielt tydelig etter Niklas Modig publiserte boken «Dette er lean» tilbake i januar 2015. Enkelte personer har sett på dette som et paradigmeskifte innen prosjektledelse, mens andre ser på det som «gammelt nytt». Men hvordan er egentlig forholdet mellom lean og prosjektledelse?

‘’Twin transition’’, når digitaliseringen øker farten på det grønne skiftet

Vi står i et paradigmeskifte der virksomheter drives med en hensikt som ikke begrenser seg til å skape profitt. Det dreier seg i større grad om å ha en positiv innvirkning på planeten og dens innbyggere, både nå og i fremtiden. Digitale virksomheter har bedre forutsetninger for å håndtere dette grønne skiftet. De utnytter potensialet som ligger i teknologien og den kritiske informasjonen som ligger i data, og dermed øker sannsynligheten for å oppnå bedre resultater i det lange løpet. I dette blogginnlegget skal jeg beskrive hvordan digitaliseringen – transformasjonen av økonomien og samfunnet basert på omfattende bruk av digitale teknologier – kan hjelpe bedrifter med å bli vinnerne i den pågående grønne omstillingen. Dette konseptet kalles ‘’twin transition’’ eller ‘’tvillingtransformasjon’’ på norsk.

Hvorfor er det lurt å ha en smidig tilnærming til innsamling av ESG-data?

ESG-reguleringene og kravene vil endre seg med tiden, og det er viktigere enn noen gang for bedrifter å kunne tilpasse seg raskt og effektivt. En smidig tilnærming har vist seg å være spesielt nyttig i raske og skiftende arbeidsmiljøer der behovene og kravene til prosjekter kan endre seg raskt, som for eksempel innen IT-utvikling og ESG-datainnsamling. I dette blogginnlegget forklarer vi hvordan smidig kan komme til sin fulle rett når det gjelder innsamling av ESG-data.