9 definerende egenskaper for smidig

Smidige metoder

7 min. lesning

Begrepet smidig omfatter en rekke rammeverk og metoder. Å velge riktig verktøy, enten det er smidig eller tradisjonelt, krever både erfaring og kunnskap. Du må kjenne til de ulike rammeverkene og metodene og ikke minst ha et bevisst forhold til hva prosjektet eller initiativet prøver å løse.

I en kompleks og usikker verden med hyppige endringer har flere fått øynene opp for en smidig tilnærming – og mange vil kanskje påstå at de er smidige i sitt arbeid. Men for at du skal kunne si at du jobber smidig er det noen egenskaper som bør være på plass.

I dette blogginnlegget går vi gjennom ni definerende egenskaper som kan gi deg en pekepinn på hva du har å strekke deg etter hvis du ønsker å gå den smidige veien.

Det smidige manifestet

Felles for alle disse rammeverkene og metodene innenfor smidig er at de tar utgangspunkt i et sett prinsipper og verdier som er dokumentert i noe som kalles «manifestet for smidig programvareutvikling»;

  • Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy
  • Programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon
  • Samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger
  • Å reagere på endringer fremfor å følge en plan

Det smidige manifestet vekter punktene til venstre fremover de til høyre, men det betyr ikke at punktene til høyre ikke har verdi. Disse fire prinsippene i det smidige manifestet blir en slags visjon – og de ni definerende egenskapene som vi går igjennom under sier noe om hvordan du skal gjøre det.


Vurderer du å bruke smidige metoder i ditt team eller virksomhet, eller er du  bare nysgjerrig på smidig og ønsker å lære mer? Les mer om kurset introduksjon  til smidig.


1. Forretningsverdi er det viktigste kriteriet for kvalitet

Når vi jobber smidig må vi hele tiden ha i bakhodet at vi skal skape verdi for kunden. Det er det viktigste kriteriet. I PRINCE2 er dette definert i et av de syv prinsippene; kontinuerlig forretningsmessig forankring. Dersom prosjektet eller initiativet ikke realiserer noen gevinst gir det ikke mening å fortsette. Dette er også Scrums viktigste perspektiv. For å få til dette må vi drive med kontinuerlig prioritering. Hva er det som skaper verdi og hvordan får vi det til?

2. Kontinuerlig prioritering

Kontinuerlig prioritering av funksjonalitet ut ifra et verdi/kostnad perspektiv er utrolig viktig når man jobber smidig. Vi må omfavne endringer underveis og ha et bevisst forhold til om det vi har tenkt til å produsere nå – kommer det til å gi forretningsverdi? Hvis svaret er nei, må vi prioritere annerledes.

3. Tett dialog

Vi må strebe etter tett dialog mellom forretning, leverandør og alle involverte parter slik at vi hele tiden kan jobbe med kontinuerlig forbedring. Vi skal prioritere personer og samspill fremfor å jobbe etter tunge prosesser slik som det sies i det smidige manifest. Hvis du har forpliktet deg til en kontrakt med alle detaljer på forhånd er det det du må levere, og det kan bli vanskelig å utsette beslutninger til rett iterasjon og best passende tidspunkt i samspill med dine avtaleparter.

Hvis man ikke har tett dialog underveis og fokus på kontinuerlig forbedring så kan det utfordre forretningsverdien. Det er vanskelig å jobbe smidig hvis vi kun har fokus på kontrakt, og må levere på hver detalj istedenfor samarbeid i tverrfaglig team hvor man legger til rette for et effektivt beslutningsklima.

4. Korte iterasjoner

Et kjennetegn på det å jobbe smidig er ofte korte iterasjoner med fortrinnsvis inkrementell leveranse. Denne tilnærmingen baserer seg på å trinnvis levere verdi til kunder og interessenter. På denne måten bli arbeidsomfanget delt opp i flere, mindre leveranser som gjennomføres innen korte tidsrammer. Iterasjonene må være lange nok til at det er mulig å levere verdi, men samtidig ikke for lange slik at det ikke krever ekstra planlegging og styring.

5. Hyppige leveranser

Hyppige leveranser støtter oppunder punktet i det smidige manifest som går på «programvare som virker fremover omfattende dokumentasjon». Hvis du hele tiden må dokumentere alt du gjør, går det meste av tiden til å jobbe med dokumentasjon istedenfor å levere raskere. Gjennom hyppige leveranser får vi tilbakemeldinger som kan gi oss den informasjonen vi trenger for å gjøre prioriteringer. Vi utsetter hele tiden prioriteringer til vi har fått sett litt og lært litt. Hyppige leveranser gir bedre kvalitet ved at man hele tiden får tatt en avsjekk slik at vi er sikre på at det vi holder på med faktisk skaper forventningsverdi.

6. Skap flyt

Forbedring av flyt og forenkling av prosesser er selve essensen i LEAN. Vi må holde på med ting som skaper verdi og fjerne overflødig arbeid. Krav om hurtige endringer og løpende justeringer skaper behov for en mer fleksibel arbeidsflyt. Vi må jobbe på en måte som har fokus på å levere produktene, fremfor prosessfokus hvor det å følge prosessen er viktigere enn å levere produkter.

7. Utsett beslutninger

Gjennom hyppige leveranser, og ved å utsette beslutninger til riktig tid, vil man kunne klare å levere bedre kvalitet. Forpliktende beslutninger på detaljnivå bør tas på senest ansvarlige tidspunkt. Denne egenskapen støtter oppunder kontinuerlig prioritering. Vi vet ikke nøyaktig om vi skal dit eller dit. Vi skal lage noe som ser ca. sånn ut, men den beslutningen trenger vi ikke ta før om x antall uker. Vi utsetter en endelig beslutning til den iterasjonen hvor vi skal jobbe med akkurat det beslutningen omhandler. Vi gjør dette fordi vi bruker de foregående iterasjonene til å skape innsikt og kunnskap vi trenger for å ta de beste mulige beslutningene.

8. Kontinuerlig forbedring

Evaluering, læring og justering underveis er nøkkelord når vi jobber smidig. Det handler om å kontinuerlig forbedre det vi holder på med. Vi må forbedre måten vi jobber på, evaluere oss selv og skape læring hver eneste uke. Slik kan vi gjøre justeringer både på produkter og måten vi arbeider på.

9. Autonomi

Selvorganiserte, tverrfaglige team styrker eierskapet til løsningene hos medlemmene av teamet og legger til rette for at de beste arkitekturer, krav og design vokser frem. Vi anerkjenner at de som skal utvikle dette er de som er best egnet til å ta detaljbeslutninger på hvordan dette kan løses. Selv om kravene settes fra kunden, og vi er enige om rammene, så lar vi det være opp til teamet hvem som passer best til å løse oppgaven og hvordan de vil gjøre det. Det skaper eierskap til målene, stolthet knyttet til kvaliteten på løsningene og er en motiverende måte å jobbe på.

En pekepinn å strekke seg etter

Det er viktig å understreke at selv om du følger disse egenskapene betyr det ikke nødvendigvis at du jobber smidig. Noen ganger kan du følge alt dette, men likevel jobber du ikke smidig. Dette er myke verdier og ikke absolutte verdier, men kan være noe å strekke seg etter.

Meld deg på kurs å få en introduksjon til smidig


Torbjørn er erfaren og engasjert prosjekt- og programleder med høy kompetanse på planlegging, risiko- og kvalitetsstyring innen IKT-prosjekter. Han har også lang erfaring med endringsledelse, virksomhetsforbedringer og kunnskapsbygging av tverrfaglige, globale team. Torbjørn har en teknisk bakgrunn som produktarkitekt og utvikling/produktingeniør. Han er sertifisert innen PRINCE2®, PRINCE2 Agile®, AgileSHIFT®, MoP®, MSP® og P3O®, og har en Diploma in Project Management (tilsvarende PMP nivå). Han er godkjent PRINCE2 instruktør, samt har en Mastergrad i prosjektledelse med fokus på usikkerhetshåndtering.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Krever smidige prosjekter en prosjektleder?

Når vi spør om smidige prosjekter krever en prosjektleder, utfordrer vi et av de mest grunnleggende prinsippene i prosjektledelse. Smidige rammeverk som Scrum opererer uten en dedikert prosjektlederrolle, noe som kan gi inntrykk av at prosjektledere blir overflødige. Men er det virkelig tilfelle?

Hva er Disciplined Agile og hvem passer det for?

En del organisasjoner opplever utfordringer med å lykkes når de tar i bruk smidige metoder som Scrum. Det kan være fristende å gi opp og prøve en annen populær tilnærming, som Lean eller Scaled Agile Framework (SAFe®). Men årsaken til mislykkede smidige implementeringer skyldes ofte feil anvendelse av grunnleggende smidige prinsipper, en overfladisk tilnærming til skalering, eller manglende evne til å håndtere organisasjonens unike behov. Her kommer Disciplined Agile (DA) verktøysettet til nytte. DA er en sammensmeltning av eksisterende metoder som gir mulighet for å benytte ulike tilnærminger, samtidig som det lukker noen av gapene som vanlige smidige metoder ikke adresserer. Med andre ord er DA, og spesielt Disciplined Agile Delivery (DAD), en pragmatisk tilnærming til smidig metoder. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på DA som kan være en interessant tilnærming for deg som ønsker en fleksibel og rask utvikling for din virksomhet.

Hvordan oppnå samspill for optimal utstyrsutnyttelse og dataflyt i helsesektoren?

Byggeprosjektene, helseforetakene, IKT tjenesteleverandørene og Norsk helsenett samvirker i et økosystem. Tett samarbeid og håndtering av grensesnittene mellom sykehusene, IKT tjenesteleverandører, utstyrsleverandører og byggeprosjektene er viktig for å lykkes med å realisere verdien av utstyrets digitale potensial. Dette kommer pasientene, aktørene og samfunnet til gode. Dette var bakgrunnen for vårens Metierforum hvor overskriften var «Grensesnitt i Helse: samspill for optimal utstyrsutnyttelse og dataflyt.» Her er noe av det vi tar med oss fra dagen.