Wicked problems, Wicked Thinking – Design Thinking?

Både offentlig og privat sektor treffes av stadig skiftende omgivelser. Utviklingstakten og graden av endring skjer med et høyt tempo. Tempoet er, for mange sektorer og bransjer på godt og på vondt, og for enkelte – med døden som konsekvens.

Mange bransjer og virksomheter sliter med å forstå hvordan de skal løse måten å håndtere endring og kompleksitet i dagens skiftende omgivelser. Fremtiden som før var mer forutsigbar har brått blitt mer usikker, uklar og kompleks.

Å eksistere som virksomhet i usikkerhetens tidsalder krever utholdenhet. Å utvikle seg som virksomhet i usikkerhetens tidsalder, krever endringsevne, ny tilnærming og å håndtere problemløsning når du ikke kan planlegge for fremtiden.

Design Thinking har de siste årene blitt trukket frem som en tilnærming, tenkemåte og metode å håndtere problemløsning, utvikling og innovasjon på. Hvordan kan det tilføre verdi? Og er Design Thinking nyttig og av betydning, eller er det stort sett et Buzzword?!

Wicked Problems, Wicked Future – komplekse utfordringer og fremtid

I sin ytterste konsekvens så handler jo transformasjon kun om evnen til å navigere i det ukjente og løse det komplekse. Og ofte går vi i gang med kjent medisin, men lykkes ikke fordi rammebetingelsene tilhører fortidens drivere og omgivelser. Da trenger vi en annen tilnærming som gjør oss til gode navigatører og problemløsere, når skiftende omgivelser gjør det krevende å planlegge for fremtiden. Denne tilnærmingen er ofte koblet til begrepet Wicked Problems og transformasjonsevne. Design Thinking, eller Designtekning som det heter på norsk, er derfor en egnet tilnærming. La oss videre se på hvorfor.

Designtekning stammer opprinnelig fra kreative og designdrevne yrker. Det er en menneskeorientert måte å jobbe med problemløsning, utvikling og innovasjon, og kobler analyse, strategi, tverrfaglighet, empati og kreativitet. Den har mange fellestrekk med Agil tilnærming, som fra 50-tallet er en spin-off fra samme vugge, og som har preget IT- og teknologiutvikling, blant annet med smidig manifest og senere gjennom tilnærming som har bidratt til suksessfylte teknologiselskaper. Det er nettopp verdien av å løse utfordringer med kompleksitet, hvor problemet, løsningen og fremtiden ofte er ukjent, at Designtenkning som tilnærming gir mening og betydning.

Hvordan angripe ukjente problemer, løsninger og fremtid?

Komplekse utfordringer oppstår og samler seg når organisasjoner står i kontinuerlig endring eller uforutsette utfordringer. De oppstår i sosial kontekst og jo større uenighet og avstand blant interessentene, jo større utfordring. Spesielt den sosiale kompleksiteten, som har like stor betydning som de tekniske og strukturorienterte utfordringene, gjør at disse utfordringene er svært krevende å håndtere. Modellen¹ under illustrerer hvorfor Designtenkning er en egnet tilnærming til denne type utfordring.

Organisasjoner har ofte kjente og gode prosesser, metoder og erfaring på hvordan de skal finne frem til løsninger når problemet er kjent (boks 1 og 2). Analyse og diagnostikk, bruke informasjon, hypoteser og se etter sammenhenger, er en annen kjent tilnærming for å identifisere problemet, når løsningen kan være kjent (boks 3). Dette er tilnærminger virksomheter har praksis og erfaring med.

Men når virksomheter står i omgivelser som endrer seg raskt og gjerne går i møte med egen transformasjon, krever kompleksiteten med det ukjente ofte en annen måte å nærme seg utfordringer, endring og utvikling på (boks 4). Da er Designtenking egnet som tankesett, tilnærming og metode. Designtenkning tilbyr 3 superkrefter²:

1. Samskaping
2. Empati – verdien av å utforske og forstå nye perspektiver
3. Evnen til å stå i det ukjente

Ved å benytte modellen som utgangspunkt ved valg av tilnærming, gir du planleggingen av problemløsning og utfordringer en riktigere inngang.

Hvordan vurdere om du står i et «Wicked Problem» og om Design Thinking dermed kan være riktig tilnærming og strategi i din problemløsning? Vi gir deg en rask sjekkliste og de 10 karakteristikkene som kan hjelpe deg i å identifisere dette.

¹ Box Problem solving Model og Manyone
² Manyone