Uansett hvilket forbedringsarbeid du ønsker å igangsette er det sentrale steget å forstå hvilken verdi du skal levere til hvem.
I dette blogginnlegget ønsker jeg å forklare hva Lean Six Sigma er, gi eksempler på bruksområder, presentere mulige gevinster og vise hvordan det kan knyttes til digitalisering.
Selvfølgelig er det forskjell på å bruke Lean Six Sigma i forbedringsarbeidet og å etablere en Lean-drevet bedrift. Avhengig av behovet og den verdien man ønsker å skape, vil det være ulike anvendelser av metodeverket.
Lean + Six Sigma = sant?
Lean kommer fra bilindustrien
Lean betyr ‘’slank’’ på norsk. Hensikten med Lean er å forbedre flyten og eliminere unødvendig sløsing i en prosess. Metoden har sitt opphav i industriell produksjon og ble først introdusert som et forsøk på å gjøre biler mer tilgjengelige for publikum.
På 1920-tallet innførte Ford Motors denne metoden på sin samlebåndsproduksjon. Senere, på 1950-tallet, videreutviklet Taiichi Ohno metoden gjennom Toyota Production System (TPS), en anerkjent verdensklassestandard som omfatter ledelsesfilosofi og praksis.
Lean-verktøykassen blir stadig forbedret, og den omfatter konsepter og metoder som Kanban, just-in-time, teorien om begrensninger, takt, med flere og gjelder på tvers av ulike næringsbransjer.
Six Sigma kommer fra Motorola og General Electric
Six Sigma er i utgangspunktet en referanseverdi som indikerer at en enhver prosess har en innbygget feil margin som er normalfordelt. 6 sigma =3,4 feil per million muligheter. Med «The Six Sigma Quality Program” supplerte Motorola Lean-metodeverket med en ny dimensjon som senere ble videreutviklet av General Electric. På 1990-tallet tok de i bruk “Six Sigma Quality” som en del av selskapets kultur og oppnådde imponerende kvalitetsforbedringer.
Gjennom Six Sigma utvides verktøykassen til å bruke tall og statistikk i forbedringsarbeidet. Der man tidligere konsentrerte seg på best mulig flyt, blir søkelyset nå rettet mot kvalitet, med målet om å redusere feil til et minimum. For eksempel anvendes statistiske metoder for kontinuerlig analyse og forbedring av produksjonsprosesser. Fordelen med Six Sigma er at det muliggjør eliminering av kostbare feil og gjør kritiske operasjoner innen tjenester hvor høy presisjon er avgjørende, både sikrere og mer pålitelige.
Six Sigma er en referanseverdi og ikke et mål for kvalitetsnivået. Et gjennomsnittlig selskap som opererer på rundt 3,5 Sigma vil vanligvis bruke 20-30% av sine ressurser til å håndtere utfordringer som oppstår gjennom interne prosesser. I et Six Sigma-selskap vil kostnaden for dårlig kvalitet være mindre enn 5%.
Gevinster knyttet til Lean Six Sigma
Forbedringsarbeidet med Lean Six Sigma bygger ofte på relativt enkle prinsipper, men verdien av å sette søkelys på god flyt og riktig kvalitet, samt minimale feil når produkter eller tjenester produseres, er uten tvil en betydelig gevinst i alle sammenhenger.
Hvorfor det?
- Målet er å omforme ressurser til resultater med større verdi enn den enkeltressursen i seg selv. Siden teknologien som ressurs forbedres i takt med vår evne til å utnytte ressursene, vil denne prosessen kontinuerlig utvikle seg fra forskjellige perspektiver.
- Etterspørsel og krav er ikke en konstant, men stadig i endring på grunn av miljømessige, sosiale og økonomiske faktorer eller teknologiske muligheter.
- Endring i krav vil oppstå og utvikling av løsninger for å møte disse kravene kan skje når man har et system som støtter dette.
Lean Six Sigma i samspill med digitaliseringsprosjekter
Data utgjør en betydningsfull ressurs for enhver virksomhet. Like avgjørende som å ha kontroll over data, er evnen til å omdanne data til informasjon og verdier for både egen virksomhet og våre kunders virksomhet. Data fungerer på samme måte som andre ressurser når de blir brukt i et system (inndata – transaksjoner – utdata). Ved å sette data inn i et system kan vi redusere unyttige aktiviteter, ofte referert til som ‘’Waste’’ på engelsk – aktiviteter som ikke skaper verdi. Dette kan oppnås ved spesifikt å se etter aktiviteter innenfor følgende syv kategorier:
- overproduksjon
- overprosessering
- feilproduksjon
- forflytting
- venting
- transport
- lager
- ubenyttet intellekt
Vi kan se etter flaskehalser der flyten stopper opp og det dannes køer til neste ledd. På denne måten kan vi raskt og enkelt gjøre forbedringer med relativt store gevinster.
Lean Six Sigma blir ofte benyttet i sammenheng med implementeringen av integrerte ERP-systemer. Disse IT-systemene understøtter forretningsprosesser ved å tilby standard ende-til-ende flyter som for eksempel ordre-til-kontanter, eller salg og markedsføring, og produktutvikling.
Sistnevnte prosess innebærer å skreddersy produktkomponenter til noe unikt. Deretter må man sørge for at endringer i kundenes krav kontinuerlig blir tatt hensyn til i produktutviklingen. Uten en grundig forståelse for detaljene rundt inndata, utdata og prosesser, vil et ERP-system ikke være i stand til å realisere den forventede verdiskapingen.
Hva er sammenhengen mellom Lean Six Sigma og smidig?
Samtidig med utbredelsen av Lean har bruken av metoden spredt seg til en rekke bransjer og fagområder. I dag finner vi Lean som en del av nesten alle analyse- og gjennomføringsmetoder, inkludert i den smidig-verden. Smidig metoder støtter seg i stor grad på dette fundamentet.
Lean Six Sigma er basert på en generisk gjennomføringsmodell som gir fleksibilitet når det gjelder valg av metoder i de ulike trinnene. Disse metodene gir til sammen tilstrekkelig analytisk og beslutningsgrunnlag for forbedringsarbeidet der kundens behov står i sentrum. Kundeorientering i Lean Six Sigma innebærer at man alltid bør streber etter å levere en gevinst som skaper verdi for kunden. Ved å gjøre det etablerer man en grunnmur for kontinuerlig forbedring av produkter eller tjenester.
Dette kan virke enkelt, men for å lykkes må det være en kontinuerlig prosess der du hele tiden ser etter oppnådde gevinster i den fasen du jobber i – Define, Measure, Analyse, Implement - Control og du skal kontinuerlig anvende “Plan-Do-Check-Act” for å sikre at løsningen du arbeider med vil fungere. Målet er å legge til rette for å omsette tekniske kapabiliteter og forretningsbehov til løsninger som faktisk fungerer. For dette formålet trenger du en klar forståelse av problemet, verdien og funksjonene du søker etter. I en tidlig fase kan dette for eksempel gjøres med et Lean-verktøy som House of Quality og prototyping i Define og Analyse fasene. Eller hvis du har en dypere forståelse av problemet og utfordringene, vil det finnes andre enklere verktøy som kan benyttes i disse fasene.
Alt i alt mener jeg at Lean gir konteksten for hva som skal gjøres, mens smidige metoder legger rammene for hvordan man effektivt jobber når man utvikler nye løsninger eller ønsker å innføre endringer i eksisterende løsninger. 