Kunstig intelligens (KI), eller Artificial Intelligence (AI), har blitt en sentral aktør og et virkemiddel for innovasjon og effektivitet. Norges nasjonale strategi for KI ble lagt fram allerede i januar 2020, og peker på at KI er en teknologi som kan få stor betydning for samfunnsutviklingen, forbedre offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping i næringslivet, dette gjelder også for norsk helsevesen.
Helsepersonellkommisjonen identifiserer blant annet kunstig intelligens som en av de teknologiene som potensielt kan bidra til økt effektivitet og forbedrede tjenester innenfor den norske helsetjenesten. Dette peker på anerkjennelsen av kunstig intelligens som en innovativ ressurs som kan spille en viktig rolle i å transformere og optimalisere helsevesenet i Norge.
I dette blogginnlegget ser vi på sikkerhet og etiske vurderinger knyttet til innføring og bruk av KI, eksempler på positive effekter og hvordan man bør gå frem for å komme i gang med KI.
Selv om KI har et enormt potensial, er det viktig å vurdere sikkerhetsaspekter og etiske spørsmål knyttet til bruk av denne teknologien i helsevesenet. Beskyttelse av pasientdata, transparente algoritmer og etisk bruk av kunstig intelligens må være sentrale fokusområder for å sikre at KI-implementeringen gir maksimal nytte samtidig som personvernet blir ivaretatt på en god måte.
Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har undersøkt hva som kreves, både drivere og potensielle risikoer ved å introdusere og implementere KI i det norske helsevesenet. Det pekes blant annet på en betydelig risiko når det gjelder personvern, etikk og ansvar for medisinske feil. Der balansering av risikoer og fordeler ved innføring av kunstig intelligens i helsevesenet vil kreve en felles innsats på tvers av teknologi, utviklere, beslutningstakere, helseinstitusjoner og pasienter. Ikke minst; det må være et menneske som tar de endelige beslutningene før tiltak iverksettes.
Et bruksområde vi allerede ser for KI er gjennom diagnostisering og prediktiv analyse. Ved å analysere datasett kan algoritmer tidlig oppdage sykdommer og forutsi sykdomsutbrudd. Dette vil kunne gi helsepersonell verdifull innsikt for effektive behandlingsplaner. Blant annet har man utviklet en egen app som benytter smarttelefonens mikrofon til å fange opp en pasients hoste. Slik kan man analysere om pasientens hoste er et symptom på en alvorlig sykdom. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra MIT Technology review.
Fordi KI kan bidra til å analysere mye større datamengder på kortere tid enn mennesker klarer, kan teknologien bidra til mer skreddersydd individuell behandlingsplan. Den kan også åpne for mer målrettet medisinering, gjennom analyse av genetisk informasjon, individuelle pasientdata, livsstilsfaktorer og tidligere behandlingsrespons. Dette vil sannsynligvis også forbedre behandlingseffektivteten og redusere potensielle bivirkninger. En annen fordel med KI er evnen til å automatisere rutinemessige oppgaver, slik som administrasjon, planlegging og fakturering. Dette kan potensielt frigjøre verdifull tid for helsepersonell, reduserer administrasjonskostnader og forbedre kvaliteten på helsetjenestene.
I Norge er Vestre Viken det første helseforetaket i samarbeid med Sykehuspartner som har tatt i bruk KI i stor skala når det gjelder bruk av KI for tolkning av røntgenbilder. Dette har allerede ført til raskere avklaring og mindre ventetid for pasienter, samt frigjort tid for ansatte. Helseminister Ingvild Kjerkol berømmer satsningen og kaller det en merkedag for både helsepersonell, pasienter og pårørende.
Nasjonalt senter for e-helseforskning anbefaler 9 steg for å komme i gang med KI:
Det kreves også gjerne en del forarbeid for å kunne benytte seg av KI. Derfor bør man bruke tid på å få oversikt over og innsikt i egne data, og ofte også klargjøre for bruk gjennom digitalisering av «analoge data». For eksempel jobber Metier for tiden i et prosjekt for Helse Sør-Øst, innenfor området patologi, med digitalisering av fysiske bilder som danner grunnlaget for senere å bruke kunstig intelligens. I første omgang frigjør digitaliseringen mye fysisk plass og bidrar til enklere og raskere bildedeling mellom helsepersonell. Deretter kan KI brukes og nye perspektiver innen helsefaget åpnes.
Konsulentene i Metier har gjort sine erfaringer med kunstig intelligens fra forskjellige prosjekter og har utviklet en modell for å komme i gang med denne nye teknologien.
Metier sin modell kan anvendes både i helsesektoren og andre bransjer. I blogginnlegget fra smidigbloggen, 5 steg for utvikling av AI-strategi, kan du lese mer om modellen. Dette er hovedpunktene:
Kunstig intelligens vil utvilsomt være en viktig medspiller i å forme fremtidens helsevesen. Fra diagnostikk og behandling til administrasjon og pasientengasjement. Kunstig intelligens har potensial til å forandre måten vi opplever og anvender helsevesenet på.
Mens det er viktig å omfavne disse innovative teknologiene, må det balanseres opp mot de etiske og sikkerhetsmessige utfordringene som følger med dem. Vi må sikre at kunstig intelligens tjener pasientenes beste og forbedrer helsen til befolkningen som helhet. Eller som Open AI (utviklerne av ChatGPT) sier det: "benefits all of humanity”